Bikkjehelsikke

Hundepasserske , det er hva jeg har blitt

Egentlig er det hverken frivillig , eller meg , men enn så lenge , er bikkja her , og derom hersker ingen tvil

Bikkja? Er på størrelse med en kalv ,og spiser hundeknotter, sko,vaskekluter,doruller,katter og ingen kan forestille seg knaset fra de gule metallboksene fra Stabburet med leverposteig inni , når hunden tygger seg igjennom.Praktisk? En slipp åpne boksene , for bikkja gjør det selv jo .


Vi er ikke helt på linje når det kommer til turgåing.En ting er hundelenka , som er tykkt blått tau som er i ferd med å rakne,men spørsmålet er, hvem går tur med hvem?
Noe annet er hva som kommer UT av den der bikkja.
Det er ikke måte på mengder liksom.

Jeg hadde noen snerne små hundeposer liggende, slike svarte noen som man peller opp "restavfall" med , men med slik bikkje , innser jeg jo at søplesekker er nok en størrelse på hundepose som passer bedre.
Det er liksom bortimot tremeterskabler som legges.

Den er en blanding mellom noe ingen vet hva er, Rottwailer og Schæfer. De to sistnevnte er greit nok , men den siste tredjedelen der ? Jeg vil anta det er noe stivbeit , trassigt noe som ikke lar seg videre lett temme

Jeg er litt småengstelig i utgangspunktet for store hunder.Og denne hunden her ? Den er veldig begeistret for meg,Neida, jeg ror ikke den anser meg som mat , enda...ikke så lenge den får knotter.Men i tilfelle har jeg en boks leverposteig i lomma , så jeg har noe å avlede den med , sånn i tilfelle

Bare jeg rører på meg i en antydning til å skulle bevege meg , reiser den seg .Liksom en tror jeg prøver å rømme.Følgen er at den er med meg overalt.Har du noengang forsøkt sitte på do ,med en kalv som sleiker deg i nakken mens du skal tisse?Jeg får ikke tissa.
Den lukter gammal leverposteig fra kjeften , skal sitte fang og eter doruller mens den venter.Og ja, jeg har hørt om tannbørsting av hundetenner, og nei , inni den kjeften der, skal ikke jeg , ikke engang med langskaftet feiekost

Jeg er ikke flink å oppdra store hunder,det har jeg funnet ut.
Greit da,med slike små en kan tuppe med skospissen,men denne her ? Den tupper en ikke lett ned fra sofaen,og når den passerer stuebordet,gjør den kort prosess med det meste som står oppå det bordet.
Det er for tiden ingen tv middager å spore i dette huset.Og plass på sofa er det så som så med.

Ja,jeg vet det bare er å be den hoppe ned, men den viser bare litt av alle tennene sine og da blir jeg både myk og medgjørlig. Jeg tror kan hende den er døv?

Noer positivt følger det da med denne hundepasse jobben.Sønnen min får 300 kroner dagen for jobben.Og det er jo godt betalt for at jeg passer hund. Og ingen tør rane meg uansett hvor mørke bakgater jeg går i og jeg har lært meg både å stå tolmodig å vente og å ta 7 mils steg. At skuldren snart er ute av ledd, at der ikke er katter igjen i nabolaget og at leverposteigbokser er dyr hundemat får så være.
Jeg får jo en slags form for trim , der jeg flyr over stokk og stein ,og skrittelleren min passerte 21000 steg i går .
Det føltest ikke som jeg satte beina på bakken så ofte ,men sier den 21000 ganger,ja da gjør den det da.
For når man går tur med denne kalven her , da går man , til hunden vil hjem

Men en ting har den lært mens den har vært her.Og det er respekt for gammalkloa Pys meg Rundtomkring .Husets egen tyrann.
For de møttes i loftstrappa , og Pys?Han kan bli vel så stor som en kalv om han må,og det måtte han .
Kampen endte med Pys sittende oppå veggseksjonen , doven og likegyldig ,mens han sleika kloa rein for hundepels , slintrer og blod , mens hele den digre kalven av en hund , la halen mellom beina , tissa på gulvet i skrekk og i bunn og grunn har fått respekt for en olm katt

Det gjorde litt godt inni meg , selv om dammen fra bikkja rant ned , trinn for trinn fra loftet og ned på stuegulvet.
Nå vet jeg at jeg kan rope på katta , skulle bikkja bli for sulten