Jeg sto i speilet her en dag og kikket på rumpen min .
Det er helt naturlig at jeg kikker på rumpen min , for nå har jeg
drevet i treningsstudio i 6 mnd for å få fast sprettrumpe
Å da må man jo få lov å se beundrende på den faste sprettrumpa si ?
Problemet er at rumpa mi er ikke fast , og ikke spretter den heller .
Hva har jeg gjort feil ?
Jeg har sparket bakut som en anna hoppe ute etter å kastrere en hingst
.
Jeg har løfta , dytta og sittet i noe jeg vil klassifisere som
"helvetesstoler " og trøkka lårene så langt mot hverandre jeg ikke kunne .
Jeg har svettet , hylt stille inni meg å smilt til alle andre på
helsestudioet slik at de ikke på noe vis har kunnet gjette hvor vondt jeg
har hatt det .
Jeg har krabbet hjem , jeg har følt jeg har sittet på to fotballer
ikke rumpeballer og jeg har nesten ikke orket gå ,jeg har lagt rumpen i
varmt vann , tatt kalde omslag og forsøkt å strekke ut , og inn ...
men rumpa ?
Den har fremdeles to optimistiske smilehull og den disser .
Hva nå?
Skal jeg alltid stille i klassen for disserumper ?
Å da jeg sto slik i speilet og beskuet bakdelen , knep jeg , å fikk se
at det var akkurat like mange bombekratere enda . Skuffelse
Eneste forskjellen er ikke i rumpelengden , men i rumpebredden
Å hva skal en med smal hengerumpe ?
Eller er det penere enn bred hengerumpe ?
Nei jeg får vel bare ha denne rumpen ... jeg vet ikke hva mer jeg skal
gjøre med den . å får heller trøste meg med ett hjemmelaget lite sitat:
"smilehull i rumpa tyder på god humor "
mandag 7. september 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar