torsdag 24. september 2009

नसते PROSJEKT

År med barnegulp, ungeskrik ,bleieskift og oppkjeftige unger i pubertet er over. Jeg har badet litt mer for seg selv ,etter å ha kastet siste døgns forbruk av håndklær ut på ganggulvet og låst døra ,får jeg nå tisse aleine .Det henger ikke kvisesaft på baderomsspeilen og jeg gidder ikke lenger prøve dytte grønnsaker i kjeften på ung mann , det ansvaret er hans eget ,så broccolien borte på Rema får ligge i fred for meg ,for etter så mange år ,og etter passert 40 kan jeg innrømme det..Jeg hater broccoli.
Jeg har spist mye vederstyggelig broccoli jeg,for å fremprodusere tildels sunn ung mann.
Åhh.. fy -så treumatisk all den broccolien har vært.

Med hånden på hjertet? Aldri mer broccoli på denne kvinnen.

Nåvel,det har åpenbart seg tid.
Tid som før gikk med til å tørke snørr , tårer , leksehjelp og anna forefallende arbeidstyper som kjefting , ileggelse av bot ,straff og tvangspålagte oppgaver som å klare å tvinge noen til å bære søppelposer helt ut,helst i løpet av den uken jeg spurte om det.

Livet,disse årene som mor,har vært harde , og de har satt sine spor.

Nå er det tyveåret for selvdyrking som står på programmet og nå begynner jo livet på nytt ,sies det.
Nå har jeg ventet ett år på at dette livet skulle åpenbare seg ,men det kom jo aldri.Så til sist innså jeg at ...jammen da får jeg gå ut å finne det da.

To dager i uka er bare mine.Og de brukes.
jeg får det ikke helt til ,men jeg vil anta at med litt øvelse , vil det hele gå litt bedre.

Jeg forsøker bruke en halvtime foran speilet i kamp med håret. Før tok jeg en strikk og samlet vederstyggeligheten i og dro på meg en bananflekkete kjole , men som sagt , jeg har bladd over til neste kapittel , slik at en påkledning og ett morgentoalett tar nå to timer to dager i uka.
At jeg sliter med å bruke tiden fornuftig er en underdrivelse.

Jeg har begynt å lakkere tånegler , men hei, hvordan får man neglelakk til å sitte fast og ikke skalle av i store flak ?
Og hvor mye hårspray skal man egentlig bruke ?Er det meningen å lime håret fast for en dag om gangen , eller er det meningen at en limt fast med seigt kliss frisyre skal vare en uke ?
Etter å ha sprayet håret slik at det mer eller mindre og kan brukes som mopedhjelm,stikker jeg hårnåler inni , sånn i tilfelle det blåser, for da løfter hele pelsen seg jo.

Hår på leggene har jeg ikke lenger for nå har jeg fått meg epilator og napper dem ut ett for ett uten bedøvelse.Og DET er en tøff jobb.
Bikinilinje ? hah ... dere skulle se min bikinilinje dere... den har jeg ikke sett siden jeg var ti .Nå er den så finatte!!

Rynkekremer har jeg i krukkevis.Men jeg greier ikke bruke dem , for da får jeg røde knotter i fjeset , så jeg bruker fremdeles spenol .Men jeg bruker hvertfall noe.
Om det hjelper mot rynker gjenstår å se.

Innerst i klesskapet hadde jeg samlet opp lass med klær jeg engang skulle hente frem , når de ble moderne igjen og når jeg enten hadde blitt tynnere eller tykkere. Jeg har tilogmed en omstendighetskjole liggende ,sånn i tilfelle og i skuffen ligg det enda to amme bher.
Ikke fordi jeg skal reprodusere meg flere ganger , men sånn... for sikkerhetsskyld .Og de er deilige å gå med.

Jeg har pradabukser , og fancy kjoler , fra størrelse 34 aldeles opp til størrelse høygravid med en skrekkelig hang til iskrem med bananer , nonstopp, karamellsaus og sennep på
størrelse.
Slik at uansett,naken treng jeg ikke gå .

Det var denne Pradabuksen da.den er i størrelse 36-Dvs størrelse etter amputert bort hele mageflesket og en adskillig flatere spenstigere bakstuss enn det jeg har nå.
Og derfor , fordi jeg skal få lukket den buksa en gang til i livet oppsøkte jeg helsestudio og forkynte for denne instruktørsaken med volumiøse muskler og bulende overkropp at .."hjelp meg , jeg vil ha sixpack"

Og vi leter enda.

Om jeg står i speilet nå , og holder pusten , bøyer meg litt fremover og instruktøren står bak meg for å ta meg i mot når jeg besvimer,for det gjør man jo,når man holder pusten for lenge ..kan den skimtes ,så vidt. Twopacken min .

Instruktøren sier det er en sixpack inni der ett sted , før han klasker meg på magen .
Men foreløpig , har jeg nå en twopack ..og en kul ..på magen
Og Pradabuksa ? Fra å til å begynne med stoppe opp rett over knærne , og sitte fast der , kan jeg nå trekke den helt opp , og i tillegg dra den sammen foran , slik at mageskinnet rett nok tyter ut i glidelåsåpningen ,og om jeg legg meg flatt på senga , og drar skinnet opp,mens jeg holder pusten kan jeg faktisk lukke knappen og etter en halvtimes kamp ,faktisk og lukke glidelåsen

Om to måneder regner jeg med jeg kan klare å reise meg fra senga inni buksa.

Det er hardt ,dette nye kapittelet i livet.
Varmt , svett , tilklint med neglelakk og hårspray .
Noenganger også rød kyssestift i tillegg

Bare vent,for den dagen jeg greier gå over gulvet iført Pradabukse , vil det være verdt det , alt slitet.
For den har jeg spart på i 28 år og alle fortjener en eller annen gang å få gå med den dyreste buksa i skapet ?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar