sandkasse

Med en gul plastikkspade sitt en liten snørrunge i sandkassa.
Han høvler den lille spaden ned i sanda og graver en grop , som det stadig drysser ny sand ned i
men han gir seg ikke i første omgang .
Har man bestemt seg ,har man noen ganger tolmodigheten som skal til for å spa seg en god grop
Noen ganger ikke.
Men denne dagen hadde den lille stor tolmodighet .

Gropen ble stor den og sanden la han i fanget .
Hensikten med gropåen var til å begynne med ubegripelig ,men etter en times tid kunne man ane at den lille snørrungen
gravde i en ring rundt seg og ikke bare en enkelt grop .Etterhvert ble det for mye sand , så han slengte den ett stykke bortenfor

Den gule plastikkspaden jaget opp å ned , skyflet vekk sand , før den igjen var nedom å tok ett nytt jafs bortover slik at grøften økte i lengde selv om arbeidet virket litt fåfengt

Da kom en ny gutt.leiende på mammaen sin , og denne mammaen parkerte gutten litt tilsides for ham med den gule plastikkspaden .

"Nå må dere være flinke å leke , og huske å dele , sa mammaen før hun gikk å satte seg på parkbenken

Denne nye gutten ? Han hadde en rød spade
Og ikke bare det, han hadde bøtte i tillegg

Brått sluttet gutten med den gule spaden å jobbe. Stille satt han å betraktet den nye gutten.
Den røde spaden jaget effektivt etter stadig mer sand og snart var første bøtten allerede full .
Gutten tok så spaden , klappet pent på toppen , før han satte bøtten på hodet , og vips , hadde han bygget ett sandslott.
På ny begynte han fylle bøtten .-Og ett nytt sandslott sto klar
Og enda ett .

Gutten med den gula spaden flyttet forsiktig på det ene benet sitt da den røde spaden kom nær .
Sanden forsvant med raskere og raskere tempo og den lille flyttet seg stadig lenger og lenger mot kanten av sandkassa
Sandslottene var mange og de var flotte i forhold til den grøften den lille med den gule spaden hadde forsøkt bygge seg

Nå var det jo så , at litt utstyr gjør stor forskjell i blandt , også i sandkassa .

Men det kan være hardt , for selv så må , å stadig måtte vike , å stadig bli overgått , og stadig måtte flytte seg for å lage plass. Selv de ganger da det er meningen å dele ,meningen å være fler og ment for alle å kunne leke sammen
Så , etter å ha betraktet sin nye lekekamerat en stund , satt han å betraktet sin gule plastikkspade litt , før han tok litt sand i den , aller ytterst og slettest ikke mye , og slengte på ham med bøtte og spade.
Den traff . Litt på armen og sånn

Han reagerte ikke selv om han meget godt visste hva som skjedde .Og den lille med den gule spaden ville nok fortelle den nye noe ,så den lille tok enda en spade , denne gangen med enda litt mer sand i og slengte på den andre
Fremdeles satt denne stille , men han gløttet på gutten med den gule spaden i øyekroken
Igjen og igjen kastet den lille sand .
Og etterhvert kunne en skimte ett skinn av ergrelse i blikket på ham med både bøtte og spade


Han fylte siste bøtten sin sakt , med omhu , liksom hvert enkelt sandkorn ble lagt oppi med omhu . Da bøtta var full satt han der , liksom han ventet

Og da den lille med den gule plastspaden igjen sendte avsted en ladning , på litt måfå , reiste den andre seg , i sin fulle vrede , og tømte hele spannet med sand i hodet på den lille .

Så kan man undres over både mål og mening , om rettferdighet og å kjenne sin besøkelsestid.
Man kan ane konsekvens av handling og man kan forstå både den ene og den andre , om man ser på denne episoden i sandkassa fra den ene eller andre synsvinkel

Men den virkelige sannhet kommer ikke til syne , før man har sett alt som skjedde