torsdag 24. september 2009

Våren

I dag har jeg virkelig nytt våren .

Jo det er dette det heter , dette å sitte på en teppetull ute i vårsola og myse , mens hjernen forsøker innstille seg på at flomlyset er satt på .
Lykkelig er man selvsagt , og en hiver ut av seg .."så deilig , endelig er våren her " til alle naboer som passerer , på en lett hysterisk måte , og vet selv det låter litt hysterisk , og er uttalt med en stemme som ikke låter som den stemmen man normalt har resten av året. Ikke mener en det helt heller , at våren er slik en glede , men man har jo ett visst forventningspress på seg .Alle andre er jo så lykkelige , og det gjelder jo og følge makrellstimen , selv om makrell smaker vondt , med mindre den kommer på stabburets sin gule boks og både er neddynket i tomatsaus og har vært død lenge
For når man sitt der , i vårsola med melkehvite legger man har glemt å fjerne vinterpelsen på , i flomlys , så kjenner man det jo , denne umiskjennelige duften som skulle vært av våren , hadde en ikke vært så inderlig tett i nesa , tykk i halsen og så underlig susete i hodet. Man har den iallefall på følelsen , denne våren og . Selv etter to zyrtec og tre puff astmamedisin

Etter å ha repetisjonsnyst 63 ganger, og tisset på seg etter det 47 nyset ,ser man naboens katt skite i de nyplantede jordbærplantene og på sett og vis blir man da takknemlig for å være nesetett.
Det er nemlig ingen ende på hva man kan være takknemlig for , dersom man bare vil være litt takknemlig. All skitt er god skitt , og bøndene driv jo å kjører rundt på møkkalass , så den flatens katten sparer meg jo for en del utgifter.Den gjødsler gratis .
Men ikke hekken om jeg skal spise de jordbærene.


Varm , klam , svett og overopphetet innestengt i en kropp som fremdeles er vinterisolert ,sitt en der, og undres på hvorfor alle de tre vepsene nødvendigvis tilsynelatende må lande akkurat på en selv , der en hostende , harkende og nysende ,nyter denne deilige våren. Sola kiler i nesa , og det kiler når maurtua innunder verandagulvplankene forflytter seg oppover leggene ens , for å sjekke ut hva som er i kaffekoppen

Det som mer poenget er å komme seg igjennom den , våren på en akseptabel måte , selv om det går to doruller i døgnet , man låter som en folkevognbuss som ikke vil starte ,og en plutselig ble avhengig av Tena lady,på en ufrivillig måte og under sterk protest .




Jeg er så inderlig glad den lange vinteren er over.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar