Noen ganger når en skiller ,seg blir pappaen sittende igjen med grunnmur og plankehus , mens mor tar med katten , 7 møbler og to unger å flytter på seg .
Det er viktig for barn å beholde nærmiljøet ved en skilsmisse , å når det blir for dyrt for mor , men ikke far ,er det like greit han blir sittende tilbake med gulvene en var så inderlig lei av å vaske , samt sofaen en trodde en grodde fast i gjennom timelange debatter om hvem som ikke ville ha den irrgrønne blomstervasen en fikk i bryllupsgave fra tante .
Siden tante var på pappasiden , var det forøvrig en enkel sak for mor å la far vinne akkurat den saken , gjennom omvendt psykologi , for det er underlig at far vil ha de tingene mor vil ha , mens de tingene hun ikke vil ha , de vil ikke far heller ha .
Selv tre år etter har de fremdeles ikke kommet til enighet , så hver kveld etter endt arbeidsdag legger far seg på sofa og hviler under mors nedarved gjennom tre generasjoner hjemmelagede lappeteppe .
Det er noe hyggelig ved tanken ?
År passerte , å far kastet saftkokeren han absolutt ville ha , hunden han bare måtte beholde for å ikke føle seg ensom er avlivet(kanskje fordi han har fått seg dame?) , og han kastet alle vitnemål som lå i kassen på loftet som mor egentlig kunne hatt bruk for .
Men ungene beholdt nærmiljøet , og det var det viktigeste.
Slik ble far klar til å gå videre i livet sitt å flytter sammen med ett bedårende kvinnemenneske som ungene etterhvert , å da menes etterhvert , har lært seg å sette pris på . Ting tar litt tid imellom .
Å huset , det er det bare grunnmuren igjen av .For tiden er det under reorganisering og gjennoppbygging for å tilpasses den nye storfamiliens krav og behov.Bort unna vekk med furugulvene der barn tok sine første stabbende skritt ,med bilspor etter små matchbox biler , vekk med skinnsofa en kunne ha oppkastsyke i , vekk med den gamle vedovnen , ut med reproduserte kunsttrykk og gamle filleryer en fikk av bestemor .
Å når det skrives ut med reproduserte kunsttrykk så menes det , sånn rent bortsett fra at noen tidvis kvitter seg med ting etter at de først har tredd dem ned over hodet på andre. .
Det er forskjeller på damer nemlig å det kan ofte bli innkjøringsproblemer nåe en skal tilpasse seg hverandre å da er det jo greit at nydame vet å sette grenser slik at barn ikke kommer inn i den nydekorrerte stuen med hvitt tak , med hvite lister , hvite vegger og hvite møbler , å skinnende nye blanke gulv uten merker som er lette å holde rene. En skal kjenne seg selv , å gjør en det er en så voksen at man vet at dersom det kommer flekk på noe som helst vil man fare opp i ett humør som far far til å blekne , ringe til mor for å høre om det er helt normalt for damer å rive av baderomsdører å flerre klærne av far.
. For slik er det med barn nemlig , at hvitt er en skikkelig upraktisk farge , og lykke kommer og lykke går
søndag 11. oktober 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar