sommer

Minner fra en sommer i sus og dus.

Var på byen i går jeg.. Gikk av sted klokka halv to , å hadde avtaler om å møte all verdens folk ..liksom ..ja.

Lise skulle komme til byen hun, med en gang gubben kom fra jobb og hun fikk lettet ham for lommeboka, så jeg vasset rundt i byen , ventende og ventende til klokka ble halv fem.
Da dro jeg opp mobilen min , hissigtrykket nummeret hennes .. men det var bare hun der ekle ”disconnected or out of range ” dama i andre enden ..og hun hører ikke etter i det hele tatt samme hvor mye en skjeller henne ut , så det var litt formålsløst det hele.

Da ringte jeg søs , som skulle til byen hun og .. å sa , kom med en gang , jeg er ensom å sviktet …la til litt lett hulk i stemmen å greier , men nei da , hun måtte betale for at gubben hadde blitt med på vekkelsesmøte med å bli med ham på flogefiske …

Jeg sier bare haloooo ? Fluefiske i stedet for å sitte på fiskebrygga å se på måker sammen med meg? Noen burde lære henne litt om prioriteringer.
Nåja , da måtte jeg jo bli litt uvenner med henne da , siden jeg fremdeles var sur på Lise og ikke fikk tak i henne …

Det er ikke det , etter tre og en halv time på fiskebrygga , eller var det tre og en halve halvlitere? Så ikke verden så ille ut allikevel , og ved nabobordet satt det to flotte Hunker det ikke ville vært flaut å bli sett sammen med i det hele tatt .
Ehem , jeg ringte mamma jeg .
Hun skyldte meg en del siden jeg akkurat hadde nesten brukket beinet da jeg falt oppi doen hennes da jeg hjalp henne å tapetsere badet hennes.
Men ville hun komme? Nehei , hun skulle på Ole Paus konsert hun ..
Jeg dro ut samtalen det jeg kunne allikevel , for det ser mer intelligent ut å sitte alene og i telefonen , enn å sitte slik helt alene?
Jeg snakket å snakket helt til mamma spurte meg om jeg hadde problemer …Problemer spurte jeg rett tilbake ???
Ja .. det virker som om du tvangssnakker sa hun , så da la jeg rett å slett på å stirret hatefullt på fonen min.
Deretter ringte jeg til Anne , Mette , Janne , Kristin og alle jeg kjente ..og ikke kjenner nesten i det hele tatt…men kunne noen komme?? Nææida.

Så jeg reiste meg .. og gikk til nupenanlegget , la meg henslengt på gresset der å glodde melankolsk utover vannet .
Men tenk , telefonen min ringte .. jeg hoppet til å mistet den nesten i beflippelsen over plutselig å ikke være alene på jord lenger.
Det var Marianne ..eksens mobil hadde ikke penger på kortet , så han hadde ikke fått svart på smsen jeg sendte om at han hadde å innfinne seg om vi skulle noen sinne bli venner …
Så Marianne hilste så meget fra ham å sa at sånn ved halv ti tiden kunne vi møtes ved fiskebrygga å ta en pils .
Synes ikke det gjorde noe jeg .. jeg hadde drukket fire øl fra før , så en pils , kunne ikke skade?
Jeg kunne høre , hvertfall nesten .. at Marianne hadde lyst til å spørre hva i helsikke jeg skulle med hennes eks , men Marianne er alltid så høflig hun .
Så hun spurte ikke om noe.

Jeg tuslet bort til fiskebrygga igjen å tok en øl mens jeg ventet .
Aldri sett å seint ei klokke kan gå?
Men til slutt kom han .. han ser forresten ikke s dum ut , denne eksen til Marianne forresten ..

Han hadde med seg en kamerat …heldige meg .. tror dere ikke jeg vet at det tar seg ut for en dame å bli observert på byen med to karer samtidig ??
En pils , to , tre , å så måtte jeg tisse gitt .. å tisse en gang til , å enda en gang ..
Å du store all verden å båten , gulvet , gynget enda jeg var på land å greier .
Jaja , men jeg fikk ramla meg frem å tilbake til do flerfoldige ganger jeg , før det kom en svinete kelnerslask bort å sa til mannene mine atte de måtte se å få meg hjem .
Men da satte jeg øynene på ham gitt , å fikk satt ham på plass litt.
Går da ikke an , selv om en er kelner å tro at jeg vil bli med eksen til marianne hjem sammen med den annen fremmed mann eller nesten fremmed da , for jeg ble jo litt kjent med ham sånn etter hvert selv om jeg synes han var veldig ekkel fordi han 20 år før hadde betalt 2000 escudos for ei dame nedi portugal og jeg hadde klassifisert ham som både det ene og andre .og at han sikkert har femten ukjente sykdommer og alt mulig var jeg ikke det minste i tvil om .
Jeg mener , slikt bør jo en kelner forstå?
Ok ok , kameratene mine løsnet kelnerens grep i nakken min , og tok meg i en arm hver å geleidet meg ut av lokalet .
Snille de , for skoene mine var så upraktiske blitt . de hadde fått høye hæler enda de var helt flate da jeg gikk hjemmefra.
Klokka var tolv blitt ..å det var på tide å finne gresskareten å komme seg hjem , akkurat som askapott , og på bussen nekta de ikke å ta meg med heldigvis
Det var så søtt , å mye bedre enn i eventyret , for askepott hadde bare en prins hun .
Jeg hadde to ramflotte karer som sto å vinket etter meg …