Når ikke auan vil lukke seg helt sånn på kvelden ,når en egentlig skal ligge stille uten å si , eller gjøre for mye ,sånn for å glatte ut rønkan å ta det de på fagspråket kaller skjønnhetssøvn , da flakser tankene alle veier .
Først prøver en å finne på alt det en greier finne på av heller litt det psykologene sikkert kaller tvangstanker ...som å teller nupper på dyna , mulige edderkopper som muligvis klatrer over dyna , snorkene til ingeniøren ,rillene i tapeten og hva man tror man har i banken men ikke hadde likevel.
Da har man valget mellom å telle tærne på ingeniøren , og legghårene hans og litt slikt , eller å tenke på noe helt annet,hvilket egentlig er det beste en kan gjøre.For ingeniører ? De setter sjeldent pris på å få vite hvor mange legghår de har mellom klokka 3 og 4 om natta selv om det var aldri så moro for meg . Det er sjeldent de stiller opp på slik moro ,ingeniører .
Skjønt egentlig ? Burde slikt være av interesse for enhver analytisk hjerne .Spesielt til en på straks passert 47 åring som tilsynelatende klamrer seg til pelsen sin !
Nei,det kommer til ett tidspunkt hver eneste søvnløse natt da tankene rett og slett må brukes til noe fornuftig .
Så jeg begynte å tenke på bil
Hvor ble støtfangeren av ?
Den der sølvsaken som pleide sitte foran på bilen?
Den man brukte til å sope opp trege fotgjengere , katta til naboen , trær og elg med .Jeg husker dem godt . Noen hadde tilogmed nesten gripetak så om man sveipa borti noe , kunne en ta det med helt hjem
Og da Måtte jeg jo vekke ingeniøren , så at han kunne bekrefte det...Støtfangeren er borte !
Men hva gjør man da , når man dæljer borti en elg lurer jeg veldig på. Men ingeniører , de har svaret på alt,og han var nesten ikke irritert i det hele tatt .
"Du skjønner det , ",sa han" Nå har man pyntelist foran ,og den skifter en når en får ripe i den "
Så rulla han seg bort , med den søte lille ingeniørbakstussen mot meg ,og jeg måtte akseptere at samtalen var slutt.
Jaha..pøntelist ?
Jeg vet at man får kjøpt det meste på Rema fortia og at man blir mer og mer fjern fra det faktum at Biffen en gang var ei ku og Grillkyllinger var små gule og ganske så søte .
Men skal en lure seg fra det faktum at der er elg i skogen og at elg smaker godt og at når en kjører på en så bør en jo ta han med seg hjem ?
Og når en hadde støtfanger så hadde man iallefall håpet om at elgen la seg tilrette på den og ikke klinte seg over panseret .
Ikke bare det...men støtfangeren hadde da absolutt sine funksjoner.
"Jeg veit hva du tenker ," brumma det fra under dyna ett sted ved siden av meg !
"Men vi har sluttet å kjøre på ting ..."
Og det kommer fra en ingeniør som senest november tredde seg på ei grein med bilen sin ? Tenk hvor nytte han hadde hatt av en støtdemper da...
Støtdempere trodde jeg , var en dyd av nødvendighet .
Kan hende man sluttet bruke dem. Kan hende det ikke er så vanlig lenger å dytte andre biler bort , for å få parkeringsplass. Kan hende ungan har rødda syklene , eller kan hende vi går ut å flyter dem manuelt ?
Nei , her kommer en hyllest til det som engang var .. Støtdemperen !
Den var der engang for å brukes.
Hurra for den gode gamle støtfangeren , med bulker , skinnfiller , hårtuster og trerøtter på !
Viser innlegg med etiketten ingeniøren. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ingeniøren. Vis alle innlegg
fredag 22. januar 2010
mandag 12. oktober 2009
ingeniørbilen
Har du noen gang prøvd å sitte på med en lettere irritabel ingeniør i bil?
Sånn mens han rævkjører bilen foran,viser fingeren til bilsjåføren i fila ved siden av ,og sier deg noen sannhetens ord?
Da henger en i stroppen over vinduet da,og håper på fritt lende resten av veien , og når en er fremme , trer en ut av bilen , liksom etter en karuselltur med lett skjelvende ben og forvirrede tarmer som forsøker finne ut hvor de har sin opprinnelige plassering.
Min ingeniør?
Er en fartsbølle,en hissigpropp og en fare for sine omgivelser!
Han skal ha den at selv om han alltid kjører for fort ,har han en viss kontroll, så faren for omgivelsene er først å fremst for dem INNE i bilen, som blir kastet rundt ,både internt og eksternt og får på seg alle frustrasjoner en ingeniør i trafikken måtte få.
Hvilket er en del?For når man er ingeniør , skal egentlig veien være ledig, der eksisterer ingen kø og veiskilt er for pingler
Har du noen gang hengt i en stropp i en bil i det man passerer ett skilt det står 60 på i 119 km/t og prøvd få med deg hva som egentlig sto der ?
Det var ett skilt til , lenger nede,men hva det formidlet ,nei si det?
Intil man plutselig fant det ut .. ahhhh.... fartsdumper!
Med utstudert manøvrering , etter ett tiårt med erfaring ,setter ikke ingeniører ned farten for å passere fartsdumper.Man forserer dem lett på skrå,i full fart og da merker ikke ingeniøren at de var der.
Hva andre i bilen føler og tenker, nei... tja.Man forstyrrer nemlig ikke en kjørende ingeniør.
Men tro det eller ei,han har kontroll.På bilens passasjerer,og på veien og øvrige trafikkforhold.
Jeg har testet det ut...
Kniper jeg med knærne , da spør han om jeg må tisse.
Gulper jeg tre ganger ,får jeg spørsmål om jeg må spy.
Og-vi har ikke kræsja , selv etter å ha kjørt i 90 i haglstorm der de andre bilene tok en pause i veikanten til det værste gav seg.
At der hender der er uhell? Jo,men hittill ikke med meg tilstede.
Men ,det at han stundom kommer med bilen i små biter under armen , nei DET snakker vi ikke så mye om !
Forsikringsselskapet har forlengst forstått det.
Er der uhell i trafikken er det aldri ingeniørens feil.Selv ikke når han parkerer innunder piper som spyr ut nedfall som lager flekker i lakken og får penger av dem til å fikse de rustflekkene som egentlig var flekkene som kom av nedfallet.
Hvilket han ikke fikser,for hvem vet hva de flekkene kan brukes til siden,dersom det skulle komme mer surt nedbør?
Forsikring dekker naturskader og , så om der skulle komme haglskur med tennisballer , eller ei ku skulle spasere over panseret , kan de komme til nyttes!
Det hender han oppgraderer bilen.Fikser litt her og fikser litt der.
Etter å ha kjørt over? ett lite fjell av en stein , snerta en bil på parkeringsplassen og rygget rett i en lyktestolpe ,hender det at han MÅ fikse litt for å få bilen i kjørbar stand,for det er ikke lett å kjøre med støtfangeren hengende delvis innunder bilen?
Og håndnem det er han , den skal han ha.Og klok.
For , det han ikke greier stripse? Det kan kastes!
Og vi skal på kjøretur til sommeren ?
Gulp
Sånn mens han rævkjører bilen foran,viser fingeren til bilsjåføren i fila ved siden av ,og sier deg noen sannhetens ord?
Da henger en i stroppen over vinduet da,og håper på fritt lende resten av veien , og når en er fremme , trer en ut av bilen , liksom etter en karuselltur med lett skjelvende ben og forvirrede tarmer som forsøker finne ut hvor de har sin opprinnelige plassering.
Min ingeniør?
Er en fartsbølle,en hissigpropp og en fare for sine omgivelser!
Han skal ha den at selv om han alltid kjører for fort ,har han en viss kontroll, så faren for omgivelsene er først å fremst for dem INNE i bilen, som blir kastet rundt ,både internt og eksternt og får på seg alle frustrasjoner en ingeniør i trafikken måtte få.
Hvilket er en del?For når man er ingeniør , skal egentlig veien være ledig, der eksisterer ingen kø og veiskilt er for pingler
Har du noen gang hengt i en stropp i en bil i det man passerer ett skilt det står 60 på i 119 km/t og prøvd få med deg hva som egentlig sto der ?
Det var ett skilt til , lenger nede,men hva det formidlet ,nei si det?
Intil man plutselig fant det ut .. ahhhh.... fartsdumper!
Med utstudert manøvrering , etter ett tiårt med erfaring ,setter ikke ingeniører ned farten for å passere fartsdumper.Man forserer dem lett på skrå,i full fart og da merker ikke ingeniøren at de var der.
Hva andre i bilen føler og tenker, nei... tja.Man forstyrrer nemlig ikke en kjørende ingeniør.
Men tro det eller ei,han har kontroll.På bilens passasjerer,og på veien og øvrige trafikkforhold.
Jeg har testet det ut...
Kniper jeg med knærne , da spør han om jeg må tisse.
Gulper jeg tre ganger ,får jeg spørsmål om jeg må spy.
Og-vi har ikke kræsja , selv etter å ha kjørt i 90 i haglstorm der de andre bilene tok en pause i veikanten til det værste gav seg.
At der hender der er uhell? Jo,men hittill ikke med meg tilstede.
Men ,det at han stundom kommer med bilen i små biter under armen , nei DET snakker vi ikke så mye om !
Forsikringsselskapet har forlengst forstått det.
Er der uhell i trafikken er det aldri ingeniørens feil.Selv ikke når han parkerer innunder piper som spyr ut nedfall som lager flekker i lakken og får penger av dem til å fikse de rustflekkene som egentlig var flekkene som kom av nedfallet.
Hvilket han ikke fikser,for hvem vet hva de flekkene kan brukes til siden,dersom det skulle komme mer surt nedbør?
Forsikring dekker naturskader og , så om der skulle komme haglskur med tennisballer , eller ei ku skulle spasere over panseret , kan de komme til nyttes!
Det hender han oppgraderer bilen.Fikser litt her og fikser litt der.
Etter å ha kjørt over? ett lite fjell av en stein , snerta en bil på parkeringsplassen og rygget rett i en lyktestolpe ,hender det at han MÅ fikse litt for å få bilen i kjørbar stand,for det er ikke lett å kjøre med støtfangeren hengende delvis innunder bilen?
Og håndnem det er han , den skal han ha.Og klok.
For , det han ikke greier stripse? Det kan kastes!
Og vi skal på kjøretur til sommeren ?
Gulp
søndag 11. oktober 2009
røykestopp
Akkurat nå ligg det ett sleskt menneske med fett flir og baconlukt på sofaen min og tror seg å ha vunnet en krangel med meg ,bare fordi jeg valgte å gå til ett annet rom for å ikke kaldkvæle vedkommede.
Underlig hva enkelte kan tillate seg i lys av å sikre seg en bedre helse?
Snokende rundt ,alltid etende på ett eller annet,stadig esende ut alle veier så snart sofaen er for smal,kjeftende,skulende og full av selvimotsigende argumentasjonsteknikker og så kritisk til det meste og amper at man må liste seg på sokkelesten fem mil unna for å unngå å vekke vrede.
Kjøleskapet er nesten tomt.
Det er nesten ikke brød igjen
Til og med en gammel gjenglemt pakke med" vekk i morgen" kjøpt til halv pris pga utgått på dato har blitt knast mellom sultne tenner i en uthulet kjeft
Jeg har ett røykfritt monster i hus.
Hjæælp
Tyggende på halvkiloen med gulerøtter daglig,og en kilo epler og ett brød, fire pakker tyggis , ti negler ,ti til om man regner med tærne.
Hengende opp ned i epletreet,balanserende på gjerdet mot naboen og sittende innunder grantreet i hagen tellende på barnåler.
På pastilljakt med fråde rundt munnen og tyggende på alt ..og da mener jeg ALT
Og så lett antennelig at riper noen av ei fystikk innenfor en kilometers radius smeller det som ei bombe
Jeg har akkurat tapt en krangel om hvorvidt nuppene på ullpleddet kommer av for varm vask i vaskemaskinen eller fra alminnelig slitasje.
Men noe positivt kommer ut av all den energien dette menensket har.Plenen ligger glattraket som på en fotballbane i verdensklasse,vinduene skinner så man kan se stjerneglans i halvmørket enda det er overskyet ute og tilogmed bikkja har blitt vasket under potene.
Men er dette noe mening i da? Er dette virkelig sunnt?
At røykestoppern får det bedre er vel så.. men hva med meg da?
Skal jeg ta kvelden i innestengt ergrelse over at noen polerer skoene mine straks jeg tar dem av eller fordi jeg ble oppdaget nede rundt hushjørnet mens jeg smugrøykte?
Jada jada , jeg vet jeg stinker,ja jeg har sett lungekreftbildet du har i lommeboka,ja jeg vet å mye røyk koster , jada jada jada ...
Men når jeg ser hva en røykestopp kan omdanne ett fortrinnsvis normalt menneske til ?
Nei da sniker jeg meg heller ned på hushjørnet å røyker ...stille ...veldig veldig stille
Underlig hva enkelte kan tillate seg i lys av å sikre seg en bedre helse?
Snokende rundt ,alltid etende på ett eller annet,stadig esende ut alle veier så snart sofaen er for smal,kjeftende,skulende og full av selvimotsigende argumentasjonsteknikker og så kritisk til det meste og amper at man må liste seg på sokkelesten fem mil unna for å unngå å vekke vrede.
Kjøleskapet er nesten tomt.
Det er nesten ikke brød igjen
Til og med en gammel gjenglemt pakke med" vekk i morgen" kjøpt til halv pris pga utgått på dato har blitt knast mellom sultne tenner i en uthulet kjeft
Jeg har ett røykfritt monster i hus.
Hjæælp
Tyggende på halvkiloen med gulerøtter daglig,og en kilo epler og ett brød, fire pakker tyggis , ti negler ,ti til om man regner med tærne.
Hengende opp ned i epletreet,balanserende på gjerdet mot naboen og sittende innunder grantreet i hagen tellende på barnåler.
På pastilljakt med fråde rundt munnen og tyggende på alt ..og da mener jeg ALT
Og så lett antennelig at riper noen av ei fystikk innenfor en kilometers radius smeller det som ei bombe
Jeg har akkurat tapt en krangel om hvorvidt nuppene på ullpleddet kommer av for varm vask i vaskemaskinen eller fra alminnelig slitasje.
Men noe positivt kommer ut av all den energien dette menensket har.Plenen ligger glattraket som på en fotballbane i verdensklasse,vinduene skinner så man kan se stjerneglans i halvmørket enda det er overskyet ute og tilogmed bikkja har blitt vasket under potene.
Men er dette noe mening i da? Er dette virkelig sunnt?
At røykestoppern får det bedre er vel så.. men hva med meg da?
Skal jeg ta kvelden i innestengt ergrelse over at noen polerer skoene mine straks jeg tar dem av eller fordi jeg ble oppdaget nede rundt hushjørnet mens jeg smugrøykte?
Jada jada , jeg vet jeg stinker,ja jeg har sett lungekreftbildet du har i lommeboka,ja jeg vet å mye røyk koster , jada jada jada ...
Men når jeg ser hva en røykestopp kan omdanne ett fortrinnsvis normalt menneske til ?
Nei da sniker jeg meg heller ned på hushjørnet å røyker ...stille ...veldig veldig stille
mannemannenmin
Jeg har fått mann . En hel en .
En slik der ingeniør.
Og DET kan jeg inberette,de er verdt sin vekt i gull.
De er både kreative ,iderike,. og nøyaktige -helt ut i de velpleide fingerspissene sine!
Når de skal ha noe gjort , blir det perfekt til ytterste konsekvens !
Og de har økonoimi til å betale for alle sammen .Både elektriker , murer , tapetserer , og rørlegger.
Men GULVET ..det la vi selv.
At han er mannen i mitt liv er det lite tvil om .For da vi la siste bordplanken på gulvet ,fikk jeg ikke fingrene med meg og de ble hengende igjen under.
Dette fikk jeg akademisk irettesettelse på .Tenk , akademisk !
Jeg digger ham !
Det var bare det at han sto og hoppet på planken jeg hadde fingrene mine under , og da fikk jeg dem jo ikke løs. Da kjente jeg at han her ? han elsker jeg !!!
Gulvet ?Det har usynlige skjøter og er det mest perfekte jeg noen sinne har eid !
Det kommer ikke ei maur mellom de plankebitene nei!
Kan hende litt leit ....for maurene ?
Ingeniører er ikke som anna folk,det har jeg allerede forstått og forsøkt venne meg til .
Alle ingeniører har ett årlig forbruk på minst fem flasker radar.
Jeg vet ikke om jeg helt liker den siden av ham.... morderen
Han har drept alle munkelusene , han plukker flåtten av katten , han sprayer maur
-og edderkoppene ?
De ligg i skjul oppunder listene og beveger seg bare ut når han ikke er her.
Det tar tid å venne seg til å ha mann i hus .
Liksom , der har en plutselig en som velter seg rundt i senga ens og inntar slike posisjoner at en ligg der og tviholder i kanten på madrassen å håper en ikke blir vippa på gulvet. Joda , han har prøvd flere ganger , men etter føste gangen jeg landet på gulvet med ett brak , har jeg pønsket på mottrekk
Han er nemlig frøsen av seg , så om en snapper dyna vekk fra tærne på ham så blir han opptatt av anna enn å dytte uskyldige på gulvet.
Ingenører er nemlig blodfattige i beina !
Ellers er det sånn småkoselig å ha mann i sofaen
Og vi har noen lange debatter og er ikke enig om noe som helst !
Han mener det vil komme etterhvert, jeg er ikke fullt så sikker.
Ikke det at han er så vrang , egentlig , men , kan hende jeg er ?
For når en skal leve sammen med ingeniører ?
Da kan en ikke bare komme med slike argumenter en gjorde før .
Han skal fanden ta meg vite hvorfor jeg mener det jeg mener og , å da sliter jeg straks litt mer.
Her har jeg jo gått i 40 år og bare ment i vei .
Det som trekker ned hele forholdet er hans bastante krav på at jeg ikke lenger får bruke spiker. Jeg mener , spiker ? Spiker kan brukes til alt .
Og er en kvinnes beste venn .Virker ikke kirsstanga ?Jo da måker du inn en diger spiker .
Henger ikke bildet rett? Ja ,da sett du en spiker i ene siden på det.
Dusjforheng kan festes med spiker , man kan kjenne om potetene er kokt ved hjelp av spiker.
Man kan strikke med spiker , bare de er store nok , man kan røre i kaffen med spiker , man kan klø seg i øret med dem og de er det beste universalmiddel noen sinne oppfunnet.
Man ingeniøren ? han krever jeg skal bruke skruer ???
Bare for at ting ikke skal falle ned igjen .
Halooooooooooooo???
Alle vet at dersom en er redd noe skal falle ned igjen , bruker man bare enda større spiker !
Så mye for den lange utdannelsen !
Ellers har han alle uvaner en mann av denne kvinne skal og bør ha,med ett par minus.Slikt som denne forkjærligheten for skruer.
Han er søt for det om !
Men spikerene mine ?
DE skal han aldri ta fra meg !
En slik der ingeniør.
Og DET kan jeg inberette,de er verdt sin vekt i gull.
De er både kreative ,iderike,. og nøyaktige -helt ut i de velpleide fingerspissene sine!
Når de skal ha noe gjort , blir det perfekt til ytterste konsekvens !
Og de har økonoimi til å betale for alle sammen .Både elektriker , murer , tapetserer , og rørlegger.
Men GULVET ..det la vi selv.
At han er mannen i mitt liv er det lite tvil om .For da vi la siste bordplanken på gulvet ,fikk jeg ikke fingrene med meg og de ble hengende igjen under.
Dette fikk jeg akademisk irettesettelse på .Tenk , akademisk !
Jeg digger ham !
Det var bare det at han sto og hoppet på planken jeg hadde fingrene mine under , og da fikk jeg dem jo ikke løs. Da kjente jeg at han her ? han elsker jeg !!!
Gulvet ?Det har usynlige skjøter og er det mest perfekte jeg noen sinne har eid !
Det kommer ikke ei maur mellom de plankebitene nei!
Kan hende litt leit ....for maurene ?
Ingeniører er ikke som anna folk,det har jeg allerede forstått og forsøkt venne meg til .
Alle ingeniører har ett årlig forbruk på minst fem flasker radar.
Jeg vet ikke om jeg helt liker den siden av ham.... morderen
Han har drept alle munkelusene , han plukker flåtten av katten , han sprayer maur
-og edderkoppene ?
De ligg i skjul oppunder listene og beveger seg bare ut når han ikke er her.
Det tar tid å venne seg til å ha mann i hus .
Liksom , der har en plutselig en som velter seg rundt i senga ens og inntar slike posisjoner at en ligg der og tviholder i kanten på madrassen å håper en ikke blir vippa på gulvet. Joda , han har prøvd flere ganger , men etter føste gangen jeg landet på gulvet med ett brak , har jeg pønsket på mottrekk
Han er nemlig frøsen av seg , så om en snapper dyna vekk fra tærne på ham så blir han opptatt av anna enn å dytte uskyldige på gulvet.
Ingenører er nemlig blodfattige i beina !
Ellers er det sånn småkoselig å ha mann i sofaen
Og vi har noen lange debatter og er ikke enig om noe som helst !
Han mener det vil komme etterhvert, jeg er ikke fullt så sikker.
Ikke det at han er så vrang , egentlig , men , kan hende jeg er ?
For når en skal leve sammen med ingeniører ?
Da kan en ikke bare komme med slike argumenter en gjorde før .
Han skal fanden ta meg vite hvorfor jeg mener det jeg mener og , å da sliter jeg straks litt mer.
Her har jeg jo gått i 40 år og bare ment i vei .
Det som trekker ned hele forholdet er hans bastante krav på at jeg ikke lenger får bruke spiker. Jeg mener , spiker ? Spiker kan brukes til alt .
Og er en kvinnes beste venn .Virker ikke kirsstanga ?Jo da måker du inn en diger spiker .
Henger ikke bildet rett? Ja ,da sett du en spiker i ene siden på det.
Dusjforheng kan festes med spiker , man kan kjenne om potetene er kokt ved hjelp av spiker.
Man kan strikke med spiker , bare de er store nok , man kan røre i kaffen med spiker , man kan klø seg i øret med dem og de er det beste universalmiddel noen sinne oppfunnet.
Man ingeniøren ? han krever jeg skal bruke skruer ???
Bare for at ting ikke skal falle ned igjen .
Halooooooooooooo???
Alle vet at dersom en er redd noe skal falle ned igjen , bruker man bare enda større spiker !
Så mye for den lange utdannelsen !
Ellers har han alle uvaner en mann av denne kvinne skal og bør ha,med ett par minus.Slikt som denne forkjærligheten for skruer.
Han er søt for det om !
Men spikerene mine ?
DE skal han aldri ta fra meg !
samboer
Jaha , visste jeg det ikke
Jeg er en låner, en slask og ganske slem.
Det krever sin mann å smyge seg inn i mitt liv.
Man må ha kvalifikasjoner og kvaliteter utover det ...som er normalt.
Og en slik en har alså flyttet inn i huset.
JA,vi har mye krig.
Intet nytt under solen.
Jeg ttror vi begge er glade for at vi ikke har hobbyer som skarpskytting eller er slaktere,for hett, det er dette forholdet stundom.
Skap må man ha... hvertfall på hytta!
Å flytte rundt på skap her , det er vi ferdige med. Han skubber skap på dag , og jeg skubber dem tilbake om natta.
Så vi dro ut til..jah ..hummmm , noen ting tier en kan hende med? Å valgte ut ett flott skap i eik tilogmed.
Reiste på hytta med det og pakket det opp.
Det var slik flatpakkedings
Når vi kjøper flatpakkedingser , foprnekter ikke ingeniøren seg.Han sitt i sofa med kaffe og røyk med tv på å beina på bordet og leser bruksanvisning mens han spiser litt karameller og klør seg i øret , mens jeg ligger på alle fire på gulvet sammen med min beste venn , skrutrekkeren med strøm på.
Eller vrooommen som jeg kaller ham
Det er VIKTIG synes ingeniører...å kunne bruksanvisninga så en får satt ting greit sammen
Men ...han bruker så inderlig laaaang tid på det.
Det var fordømre meg ikke en eneste skrue med !
Slikt er det ikke mye å få gjort med , annet enn å reise ned å hente skruer , men så enkelt var det ikke .
Nei nei nei ...
For da vi kjøpte skap betalte vi ett forskudd på 1000 kr. Og da mann hentet skap,da spurte de ikke om resten .
Det betyr at vi to , vi har kjøkkenskap,furuskap, en viss andel iboende faenskap i oss og vitrineskap , samt da ett flunkede nytt stjålet skap i eik !
Og hva gjør man da , når man ikke har skruer til skapet så man får satt det sammen?
Går ned på butikken å sier , hei ...jeg LÅNTE?skap av dere ?
eller..jeg kom i skade for å ta med ett skap herfra som jeg ikke betalte for ???
Ingeniører !
Denne må han nok leve med.
Når man skal "låne " skap , hvertfall slike flatpakkede , må man jo sørge for å låne med seg skruene og ?
Og så opphengt den der mann er i at jeg ikke får lov å spikre , men må bruke skruer til alskens gjøremål ,burde han iallefall holde meg med skruene synes jeg
Jeg har en hemmelig skuff med spiker i forresten.
De henter jeg frem fra tid til annen og hygger meg med , sorterer i forskjellige lengder og størrelser .Og jeg kvitter mag aldri med dem .De er MINE... jeg har tatt ut særeie på dem!
Det var meg som fikk jobben med å anskaffe skruer.
Og-jeg greide det.I postkassa i dag lå det ett sett skruepakker tilhørende ingeniørens skap.For det er HANS skap
Det har hendt jeg har lånt ett glass eller to , eller ett askebeger , eller ulltepper fra utsiden der en sitt å røyker.Jeg har lånt doruller og kniver og gafler, tannnpirkeglass og slikt , men ALDRI har jeg lånt ett helt digert skap
Så når ingeniøren og meg skal til himmels , er det han som skal fortelle ST Peter om skapet !
Skruene skal jeg ta på min kappe , men ikke hele faenskapet!
Nå sitt han der ..igjen å leser bruksanvisning for andre gang ...
Lurer på hva han sier om jeg forteller ham vi har etterbestilt gratise aldeles feil skruer ?
For jeg måtte jo ringe ..hummm .. butikken..å kjeftesmelle litt fordi de har skap av type flatpakke uten å sende med skruer ?
Jeg passet meg .. jeg sa ikke ett ord om at vi hadde kjøpt det !
LYVE...DET gjør jeg nemlig ikke
Jeg er en låner, en slask og ganske slem.
Det krever sin mann å smyge seg inn i mitt liv.
Man må ha kvalifikasjoner og kvaliteter utover det ...som er normalt.
Og en slik en har alså flyttet inn i huset.
JA,vi har mye krig.
Intet nytt under solen.
Jeg ttror vi begge er glade for at vi ikke har hobbyer som skarpskytting eller er slaktere,for hett, det er dette forholdet stundom.
Skap må man ha... hvertfall på hytta!
Å flytte rundt på skap her , det er vi ferdige med. Han skubber skap på dag , og jeg skubber dem tilbake om natta.
Så vi dro ut til..jah ..hummmm , noen ting tier en kan hende med? Å valgte ut ett flott skap i eik tilogmed.
Reiste på hytta med det og pakket det opp.
Det var slik flatpakkedings
Når vi kjøper flatpakkedingser , foprnekter ikke ingeniøren seg.Han sitt i sofa med kaffe og røyk med tv på å beina på bordet og leser bruksanvisning mens han spiser litt karameller og klør seg i øret , mens jeg ligger på alle fire på gulvet sammen med min beste venn , skrutrekkeren med strøm på.
Eller vrooommen som jeg kaller ham
Det er VIKTIG synes ingeniører...å kunne bruksanvisninga så en får satt ting greit sammen
Men ...han bruker så inderlig laaaang tid på det.
Det var fordømre meg ikke en eneste skrue med !
Slikt er det ikke mye å få gjort med , annet enn å reise ned å hente skruer , men så enkelt var det ikke .
Nei nei nei ...
For da vi kjøpte skap betalte vi ett forskudd på 1000 kr. Og da mann hentet skap,da spurte de ikke om resten .
Det betyr at vi to , vi har kjøkkenskap,furuskap, en viss andel iboende faenskap i oss og vitrineskap , samt da ett flunkede nytt stjålet skap i eik !
Og hva gjør man da , når man ikke har skruer til skapet så man får satt det sammen?
Går ned på butikken å sier , hei ...jeg LÅNTE?skap av dere ?
eller..jeg kom i skade for å ta med ett skap herfra som jeg ikke betalte for ???
Ingeniører !
Denne må han nok leve med.
Når man skal "låne " skap , hvertfall slike flatpakkede , må man jo sørge for å låne med seg skruene og ?
Og så opphengt den der mann er i at jeg ikke får lov å spikre , men må bruke skruer til alskens gjøremål ,burde han iallefall holde meg med skruene synes jeg
Jeg har en hemmelig skuff med spiker i forresten.
De henter jeg frem fra tid til annen og hygger meg med , sorterer i forskjellige lengder og størrelser .Og jeg kvitter mag aldri med dem .De er MINE... jeg har tatt ut særeie på dem!
Det var meg som fikk jobben med å anskaffe skruer.
Og-jeg greide det.I postkassa i dag lå det ett sett skruepakker tilhørende ingeniørens skap.For det er HANS skap
Det har hendt jeg har lånt ett glass eller to , eller ett askebeger , eller ulltepper fra utsiden der en sitt å røyker.Jeg har lånt doruller og kniver og gafler, tannnpirkeglass og slikt , men ALDRI har jeg lånt ett helt digert skap
Så når ingeniøren og meg skal til himmels , er det han som skal fortelle ST Peter om skapet !
Skruene skal jeg ta på min kappe , men ikke hele faenskapet!
Nå sitt han der ..igjen å leser bruksanvisning for andre gang ...
Lurer på hva han sier om jeg forteller ham vi har etterbestilt gratise aldeles feil skruer ?
For jeg måtte jo ringe ..hummm .. butikken..å kjeftesmelle litt fordi de har skap av type flatpakke uten å sende med skruer ?
Jeg passet meg .. jeg sa ikke ett ord om at vi hadde kjøpt det !
LYVE...DET gjør jeg nemlig ikke
stillhet
Jeg har hatt en stille uke .
Nei da , jeg er ikke medlem av en hemmelig sekt som feirer påsken før tiden .Jeg har bare holdt meg helt i ro i en uke.
Loffet rundt i en gammel rutete pysj som jeg stjal av eks en og gjort stort sett ingenting annet enn det jeg har vært helt nødt om .
Forrige helg var jeg nemlig på ski tur , å om noen skulle stille seg tvilende til nettopp dette , har jeg bevis , nemlig en resultatliste der jeg står oppført som fullført , hvilket virkelig var snilt all den tid jeg bare gikk 7,5 km , mens de andre raste av sted og gikk ei mil . Noen flere mil , men de kan da umulig ha vært helt gode?
Som resultat av dette har jeg kropp . En hel verkende en .
Men hei , jeg har ikke dårlige minner jeg , så langt derifra.
Det var fire andre damer der , med mindre jeg telte feil og den der langhårede intetkjønnet virkelig var en mann som der var enkelte indikasjoner på , selv om vedkommende hadde en del avvik .
Resten av deltagerne var menn , å ja , de var menn !!
De hadde tettsittende ski dress nemmelig , å de var menn , for det kunne jeg se.
Det var gamle skidresser , aldeles nye skidresser , trange skidresser , utvaskede skidresser, uvaskede skidresser ,falmede skidresser og skidresser med prislappen fremdeles hengende i nakken på .
Å inni alle disse skidressene var det tykke menn , tynne menn , gamle menn , unge menn , middelaldrende menn , muskuløse menn , svette menn , rødmussede menn som nårsomhelst kunne falle døde om av hjerteinfarkt , det var kalde mann , varme menn og ett par kjekkaser.
En av disse kjekkasene kjenner jeg egentlig ganske godt , å jeg digger han aldeles rått i skidress .
……en kan liksom se … alt?
Å så er det liksom noe sjarmerende med bukseseler på skidress. På ett vis kan en se dem for seg da.. hengende i mammas skjørtefall hylendes mens de ventet på rein bleie ..
En mann i bukseseler er bare så nusselig å skjønn . En får liksom så inderlig morskjærlighet til dem . Dette da dersom man ikke lar blikket gli over på fremsiden , der skidresser som sitter litt etter- liksom- fremhever konturen av .. --utstyrslageret…
Kaldt var det .. såpass kaldt at noen hadde med seg suppe . Å den suppen var nok til at jeg kunne gått langt for å slippe å drikke den . Havresuppe med brune rosinklumper er ikke drømmestarten på dagen for ett menneske som kom mer eller mindre rett fra danskebåten å fremdeles følte det bølget i knærne .
For jeg var i Danmark nemlig for å smugle sigaretter natten i forveien . Å selv om jeg egentlig la meg tidlig for å sove , var ikke skitur drømmestarten på dagen .
Men hva gjør man ikke for kjærligheten og menn i skidress?
Jeg falt ikke en eneste gang , å jeg la nok merke til at det var rumpemerker etter andres fall i løypa , tro meg . å det gjorde godt .
Å gå på ski rett etter dansketur er som å gå oppreist i Norskerenna i full storm forresten . samme hvor fine spor det er er det liksom umulig å holde seg i dem !
Etter tre runder overlot jeg sporet til de andre å stakk hen på Essostasjonen å spiste pølse med masse sennep å overlot kroppslige utskeielser til dem med adskillig mer panikk for kroppslig forfall enn meg .
Pølse på bensinstasjon er livgivede i enkelte tilfeller .
Hvertfall når alternativet er haversuppe.
Tilslutt var det skirenn .
Det måtte en jo ha med seg , så jeg stillte opp i mål og startområdet som lå slik omtrent femten cm fra hverandre .
Det kom attpå til flere menn .
Den eldste var 81 , med en kropp som enkelte henfalne 20 åringer kunne misunt ham . dessverre hadde han lang annorakk på seg så jeg fikk ikke sett musklespillet i bakstussen å hvilke forventninger en kan ha til det på en skigående 80 åring vet jeg da dessverre ikke .
Jeg jobbet i sin tid på ett kvileheim , å derfra her jeg en viss peil på hvordan romper på 80 år gamle menn som ikke har gått skiløp ser ut .
Å så kledde de av seg .. mennene .
Det var da jeg oppdaget skidressens undevurderte effekt når det kommer til å åpne øynene på trøtte danskefarere .
Egentlig burde det stått oppbud av skidresskledde menn ved tollstasjonen når en skal i land.
Jeg ble sulten gitt ..å ikke hjalp det at han jeg kikker litt ekstra på , som er så formidabelt sjarmerende i skidressbukse med sele bøyde seg med stussen i været rett mot meg hver gang han skulle ha mer suppe …
Hallo , han må få gjort noe med kostholdet sitt den mannen , for han likte jammen den gråbrune guggen med rosinklumper .
Takke meg til grovt rugbrød da , med danskesalami !
Det tok lang tid , å stille , umerkelig gikk jeg bort på esso for å handle kaffe , men fikk nå tyllet i meg dagens grillpølse nr 2 uten å bli sett eller hørt .
Det var ikke rare jubelropene borte fra tilskuertribunen så jeg antok det ikke kom til nye verdensrekorder eller noe , så jeg tok meg god tid å fikk tint tærne
En eller annen vant tror jeg --- å så …
Det var kaldt …. Og kroppene var svette ……
Næmmen halloen … svettende dampende menn i snøen med nakne overkropper .. se for deg dampskyen da???
Jeg gulpet pølse og fikk bølger i knærne .
Det var menn med kulemager , flate mager , hårete mager , innover søkkne mager , bare mager , søte mager , svette mager , det var alle de mager en bare kan ,,, tenke seg .
Å.. å .. å
Jeg tror ikke jeg har noe i mot å gå flere skiløp , vel å merke om det er tomatsuppe å få .
Å jeg anbefaler alle å møte opp som tilskuere .
En må liksom bare lette øyelokket forsiktig , skotte diskret å late som ikkenoe …
Å så he en som en har ett skrått øye til , sånn i etterkant å massere forsiktig såre muskler å litt til på .
Nei da , jeg er ikke medlem av en hemmelig sekt som feirer påsken før tiden .Jeg har bare holdt meg helt i ro i en uke.
Loffet rundt i en gammel rutete pysj som jeg stjal av eks en og gjort stort sett ingenting annet enn det jeg har vært helt nødt om .
Forrige helg var jeg nemlig på ski tur , å om noen skulle stille seg tvilende til nettopp dette , har jeg bevis , nemlig en resultatliste der jeg står oppført som fullført , hvilket virkelig var snilt all den tid jeg bare gikk 7,5 km , mens de andre raste av sted og gikk ei mil . Noen flere mil , men de kan da umulig ha vært helt gode?
Som resultat av dette har jeg kropp . En hel verkende en .
Men hei , jeg har ikke dårlige minner jeg , så langt derifra.
Det var fire andre damer der , med mindre jeg telte feil og den der langhårede intetkjønnet virkelig var en mann som der var enkelte indikasjoner på , selv om vedkommende hadde en del avvik .
Resten av deltagerne var menn , å ja , de var menn !!
De hadde tettsittende ski dress nemmelig , å de var menn , for det kunne jeg se.
Det var gamle skidresser , aldeles nye skidresser , trange skidresser , utvaskede skidresser, uvaskede skidresser ,falmede skidresser og skidresser med prislappen fremdeles hengende i nakken på .
Å inni alle disse skidressene var det tykke menn , tynne menn , gamle menn , unge menn , middelaldrende menn , muskuløse menn , svette menn , rødmussede menn som nårsomhelst kunne falle døde om av hjerteinfarkt , det var kalde mann , varme menn og ett par kjekkaser.
En av disse kjekkasene kjenner jeg egentlig ganske godt , å jeg digger han aldeles rått i skidress .
……en kan liksom se … alt?
Å så er det liksom noe sjarmerende med bukseseler på skidress. På ett vis kan en se dem for seg da.. hengende i mammas skjørtefall hylendes mens de ventet på rein bleie ..
En mann i bukseseler er bare så nusselig å skjønn . En får liksom så inderlig morskjærlighet til dem . Dette da dersom man ikke lar blikket gli over på fremsiden , der skidresser som sitter litt etter- liksom- fremhever konturen av .. --utstyrslageret…
Kaldt var det .. såpass kaldt at noen hadde med seg suppe . Å den suppen var nok til at jeg kunne gått langt for å slippe å drikke den . Havresuppe med brune rosinklumper er ikke drømmestarten på dagen for ett menneske som kom mer eller mindre rett fra danskebåten å fremdeles følte det bølget i knærne .
For jeg var i Danmark nemlig for å smugle sigaretter natten i forveien . Å selv om jeg egentlig la meg tidlig for å sove , var ikke skitur drømmestarten på dagen .
Men hva gjør man ikke for kjærligheten og menn i skidress?
Jeg falt ikke en eneste gang , å jeg la nok merke til at det var rumpemerker etter andres fall i løypa , tro meg . å det gjorde godt .
Å gå på ski rett etter dansketur er som å gå oppreist i Norskerenna i full storm forresten . samme hvor fine spor det er er det liksom umulig å holde seg i dem !
Etter tre runder overlot jeg sporet til de andre å stakk hen på Essostasjonen å spiste pølse med masse sennep å overlot kroppslige utskeielser til dem med adskillig mer panikk for kroppslig forfall enn meg .
Pølse på bensinstasjon er livgivede i enkelte tilfeller .
Hvertfall når alternativet er haversuppe.
Tilslutt var det skirenn .
Det måtte en jo ha med seg , så jeg stillte opp i mål og startområdet som lå slik omtrent femten cm fra hverandre .
Det kom attpå til flere menn .
Den eldste var 81 , med en kropp som enkelte henfalne 20 åringer kunne misunt ham . dessverre hadde han lang annorakk på seg så jeg fikk ikke sett musklespillet i bakstussen å hvilke forventninger en kan ha til det på en skigående 80 åring vet jeg da dessverre ikke .
Jeg jobbet i sin tid på ett kvileheim , å derfra her jeg en viss peil på hvordan romper på 80 år gamle menn som ikke har gått skiløp ser ut .
Å så kledde de av seg .. mennene .
Det var da jeg oppdaget skidressens undevurderte effekt når det kommer til å åpne øynene på trøtte danskefarere .
Egentlig burde det stått oppbud av skidresskledde menn ved tollstasjonen når en skal i land.
Jeg ble sulten gitt ..å ikke hjalp det at han jeg kikker litt ekstra på , som er så formidabelt sjarmerende i skidressbukse med sele bøyde seg med stussen i været rett mot meg hver gang han skulle ha mer suppe …
Hallo , han må få gjort noe med kostholdet sitt den mannen , for han likte jammen den gråbrune guggen med rosinklumper .
Takke meg til grovt rugbrød da , med danskesalami !
Det tok lang tid , å stille , umerkelig gikk jeg bort på esso for å handle kaffe , men fikk nå tyllet i meg dagens grillpølse nr 2 uten å bli sett eller hørt .
Det var ikke rare jubelropene borte fra tilskuertribunen så jeg antok det ikke kom til nye verdensrekorder eller noe , så jeg tok meg god tid å fikk tint tærne
En eller annen vant tror jeg --- å så …
Det var kaldt …. Og kroppene var svette ……
Næmmen halloen … svettende dampende menn i snøen med nakne overkropper .. se for deg dampskyen da???
Jeg gulpet pølse og fikk bølger i knærne .
Det var menn med kulemager , flate mager , hårete mager , innover søkkne mager , bare mager , søte mager , svette mager , det var alle de mager en bare kan ,,, tenke seg .
Å.. å .. å
Jeg tror ikke jeg har noe i mot å gå flere skiløp , vel å merke om det er tomatsuppe å få .
Å jeg anbefaler alle å møte opp som tilskuere .
En må liksom bare lette øyelokket forsiktig , skotte diskret å late som ikkenoe …
Å så he en som en har ett skrått øye til , sånn i etterkant å massere forsiktig såre muskler å litt til på .
oppussing
Ingeniøren og meg ?
Har pusset opp i ett halvt år , kun avbrutt av pauser som jul , søndager og noen formiddagslurer.
Jeg har videreutdannet en ingeniør slik at han nå mestrer oppgaver som flis i fingeren , flis på ganggulv og listing.Han har lært å banne og sverge på håndverkervis og sannt og si , ingen kan kline ...med sparkel som ham !
Han har vært meget lærevillig ,om enn litt i overkant detaljfreak.Nåja , man skal si det som det er ?Er ikke spikrene skarpe nok så filer ham dem !
Spikre ?Sa jeg spikre? Skrue mente jeg selvsagt.
Ingeniører liker ikke spikre.
Det er derfor jeg har smugspikret i ett halvår.For ikke engang ingeniører tenker på å hekte ned alt jeg har hengt opp på de nymalte veggene for å sjekke om ting er spikret eller skrudd.
Jeg har skrudd og.Jeg har skrudd opp min oldemors galme vaskebrett på doen.Helt til det datt ned skrudde jeg , men da klaget han , på hullet.
Spør du meg var det hans feil , for hadde jeg spikret og ikke skrudd hadde vaskebrettet hengt der det .
Å for å ikke måtte bite i meg ord , siden det har hendt mine nyspikrede ting har fallt ned (man har da gipsvegger sånn i all brannforskriftsoppfyllelsesplikt) så har jeg nå begynt å kline inn bilder med superlim slik at når jeg nå henger dem på spikrene så henger de,og ingen kan sjekke om de er spikret eller skrudd.
Akkurat nå venter vi på elektriker , murer, snekker og datafiksemann,samt møbler til gangen og at ingeniøren skal omme hjem fra jobb å kjøre meg ned for å kjøpe maling , for jeg må bli ferdig med gangen før jeg kan begynne på soverommet slik at ingeniøren kan liste ferdig yttergangen, og panele baderomstaket.
Det hender ingeniøren ser litt ekstra hardt på meg.Spesielt når jeg sier han skal panele tak og slikt .
Jeg ser ikke problemet.Klart han kan panele tak , han bare vet det ikke helt enda.
Men snart vet han det .
Vi må bare få kjøpt planker først og få i ingeniøren litt havregraut
'
Det får man nemlig muskler av !
Og ingeniøren trenger muskler .
Han skal tross alt røkke bildene jeg har spikret og limt opp på veggen ned , for å tvinge meg til å skru dem fast , for ingeniører ?De er standhaftige i sine meninger.
Imellom er jeg og snill.Selv om det ofte blir litt misforstått.
Så , for å hedre min ingeniør som jeg er stolt av , fant jeg ingeniørblitt papiret , rammet det inn og festet den med lim , spiker og til sist , bare for at han skal få litt viljen sin , skrudde jeg det fast og !
Det henger nok til dommedag .
Om ikke veggen faller ned da !
Har pusset opp i ett halvt år , kun avbrutt av pauser som jul , søndager og noen formiddagslurer.
Jeg har videreutdannet en ingeniør slik at han nå mestrer oppgaver som flis i fingeren , flis på ganggulv og listing.Han har lært å banne og sverge på håndverkervis og sannt og si , ingen kan kline ...med sparkel som ham !
Han har vært meget lærevillig ,om enn litt i overkant detaljfreak.Nåja , man skal si det som det er ?Er ikke spikrene skarpe nok så filer ham dem !
Spikre ?Sa jeg spikre? Skrue mente jeg selvsagt.
Ingeniører liker ikke spikre.
Det er derfor jeg har smugspikret i ett halvår.For ikke engang ingeniører tenker på å hekte ned alt jeg har hengt opp på de nymalte veggene for å sjekke om ting er spikret eller skrudd.
Jeg har skrudd og.Jeg har skrudd opp min oldemors galme vaskebrett på doen.Helt til det datt ned skrudde jeg , men da klaget han , på hullet.
Spør du meg var det hans feil , for hadde jeg spikret og ikke skrudd hadde vaskebrettet hengt der det .
Å for å ikke måtte bite i meg ord , siden det har hendt mine nyspikrede ting har fallt ned (man har da gipsvegger sånn i all brannforskriftsoppfyllelsesplikt) så har jeg nå begynt å kline inn bilder med superlim slik at når jeg nå henger dem på spikrene så henger de,og ingen kan sjekke om de er spikret eller skrudd.
Akkurat nå venter vi på elektriker , murer, snekker og datafiksemann,samt møbler til gangen og at ingeniøren skal omme hjem fra jobb å kjøre meg ned for å kjøpe maling , for jeg må bli ferdig med gangen før jeg kan begynne på soverommet slik at ingeniøren kan liste ferdig yttergangen, og panele baderomstaket.
Det hender ingeniøren ser litt ekstra hardt på meg.Spesielt når jeg sier han skal panele tak og slikt .
Jeg ser ikke problemet.Klart han kan panele tak , han bare vet det ikke helt enda.
Men snart vet han det .
Vi må bare få kjøpt planker først og få i ingeniøren litt havregraut
'
Det får man nemlig muskler av !
Og ingeniøren trenger muskler .
Han skal tross alt røkke bildene jeg har spikret og limt opp på veggen ned , for å tvinge meg til å skru dem fast , for ingeniører ?De er standhaftige i sine meninger.
Imellom er jeg og snill.Selv om det ofte blir litt misforstått.
Så , for å hedre min ingeniør som jeg er stolt av , fant jeg ingeniørblitt papiret , rammet det inn og festet den med lim , spiker og til sist , bare for at han skal få litt viljen sin , skrudde jeg det fast og !
Det henger nok til dommedag .
Om ikke veggen faller ned da !
mat
Hjemme nede på fryseboksen venter Anders kalkun på defrosting og ett heftig om ikke alltid like vellykket forsøk på å komme seg helskinnet gjennom julen sammen med en pakke surkål og noen røde epler som ser skrekkelig gode ut ,men jeg vet de ikke er det.
Stundom forsøker jeg nemlig å begynne ett veldig nytt, rikt og skrekkelig bedre liv,og da hender det jeg begynner på ett eple,men jeg fullfører sjeldent.
Noen sa en gang til meg ...det var da jeg var ung en gang for lenge siden , at smaksløkene endrer seg med tiden.Og det hadde vedkommede rett i.
Jeg liker enda mindre nå enn før !
Spesielt i disse matglade juletider der en veksler mellom alt for fett altfor mett og surkål med tyttebær,marsipan og julekaker svelget ned med tomteøl.Hjemmebrygget selvsaft. Ehem...den hittil eneste juletradisjon,som egentlig ikke er en tradisjon ,men var første gang ,som er ivaretatt, bare for å vær snill med en ølltørst ingeniør.
Hvordan det øllet smaker ferdig har jeg en tanke om at jeg aldri kommer til å finne ut , for ingeniøren er stadig i kjøleskapet.Eneste jeg kan si sikkert er at gjæreprossessen går som den skal fordi fusjjjjjjjene når han skrur av korkene blir stadig høyere.
Nåja, sulten vil jeg neppe gå , for en 7 kilos kalkun på 3 stykker, er mye mat ,lenge.
Jeg skal spre den så godt det lar seg gjøre gjennom juledagene og den er god å ha,for smaksløksforbedret gane som ikke finner seg helt til rette i nye omgivelser.Dvs med ingeniørens familie.
Slikt tar på.
Liksom ,der sitter en hel familie med fastlåste mønstre og regler for hva de spiser en hel jul , og inn kommer jeg , med Anders Kalkun under armen og blir nødt om å ha med meg Anders Kalkun under armen , ellers ville jeg blitt veldig tynn i julen.
Jeg kan altids ha samme surkålen som resten av gjengen, men der stopper det.Ok , potetene er godtatt , men makan til juletradisjonsoppbundne mennesker har jeg aldri møtt.
1.juledagsmiddag hos familien har jeg spist før , og overlevd, det er alle disse andre middagene i julen jeg sliter med.
1.juledag er det normalmat på programmet.
Normalmat er det man betegner som kjøtt. Svinesteik og surkål er mat for mons og Anders blir hjemme.
Men å sitte en juleaften å tygge på noen slintrede fårepinner med fleskebit på i enden kokt på noen bjørkepinner ?
DET teller ikke som julemat . Ei heller siste søndagsmiddagen før jul , tørka torsk som er vanna ut igjen og i prosessen antok en konsistens av mild skjelv
Slikt er ikke mat vet man vel.
Ikke der jeg kommer fra. Selv ikke med ertestuing til
Der man velter seg i kujur, sylte , ribbe , skinkesteiker, medisterkker og julepølse alt svelget ned med en god "gammal oppland"
Anders kalkun er ett kompromiss.
Mellom sønner av ingeniører ,sønner av gamle opplendinger(meg) og en fastlåst heller tasstvungen familie som SKAL ha pinnekjøtt koste hva det koste vil .
Noen ganger jer jeg glad ingeniørsønner er like vanskelige som meg selv!
Ellers hadde jeg slitt!
Som sagt , da hadde jeg blitt tynn!
Jeg er glad de ikke spiser smalahove, i ingeniørfamilien.Skjønt , kan hende de gjør det, de bare tør ikke fortelle meg det ?
Ikke enda liksom?
Nåja, nå er det jul igjen og engler faller ned i skjul og deri ligg kan hende løsningen?
Det er jo alltids en viss mulighet for å rane bollen med risgrøt bortpå den gamle låven ?
Skulle sulten ta en liksom?
Stundom forsøker jeg nemlig å begynne ett veldig nytt, rikt og skrekkelig bedre liv,og da hender det jeg begynner på ett eple,men jeg fullfører sjeldent.
Noen sa en gang til meg ...det var da jeg var ung en gang for lenge siden , at smaksløkene endrer seg med tiden.Og det hadde vedkommede rett i.
Jeg liker enda mindre nå enn før !
Spesielt i disse matglade juletider der en veksler mellom alt for fett altfor mett og surkål med tyttebær,marsipan og julekaker svelget ned med tomteøl.Hjemmebrygget selvsaft. Ehem...den hittil eneste juletradisjon,som egentlig ikke er en tradisjon ,men var første gang ,som er ivaretatt, bare for å vær snill med en ølltørst ingeniør.
Hvordan det øllet smaker ferdig har jeg en tanke om at jeg aldri kommer til å finne ut , for ingeniøren er stadig i kjøleskapet.Eneste jeg kan si sikkert er at gjæreprossessen går som den skal fordi fusjjjjjjjene når han skrur av korkene blir stadig høyere.
Nåja, sulten vil jeg neppe gå , for en 7 kilos kalkun på 3 stykker, er mye mat ,lenge.
Jeg skal spre den så godt det lar seg gjøre gjennom juledagene og den er god å ha,for smaksløksforbedret gane som ikke finner seg helt til rette i nye omgivelser.Dvs med ingeniørens familie.
Slikt tar på.
Liksom ,der sitter en hel familie med fastlåste mønstre og regler for hva de spiser en hel jul , og inn kommer jeg , med Anders Kalkun under armen og blir nødt om å ha med meg Anders Kalkun under armen , ellers ville jeg blitt veldig tynn i julen.
Jeg kan altids ha samme surkålen som resten av gjengen, men der stopper det.Ok , potetene er godtatt , men makan til juletradisjonsoppbundne mennesker har jeg aldri møtt.
1.juledagsmiddag hos familien har jeg spist før , og overlevd, det er alle disse andre middagene i julen jeg sliter med.
1.juledag er det normalmat på programmet.
Normalmat er det man betegner som kjøtt. Svinesteik og surkål er mat for mons og Anders blir hjemme.
Men å sitte en juleaften å tygge på noen slintrede fårepinner med fleskebit på i enden kokt på noen bjørkepinner ?
DET teller ikke som julemat . Ei heller siste søndagsmiddagen før jul , tørka torsk som er vanna ut igjen og i prosessen antok en konsistens av mild skjelv
Slikt er ikke mat vet man vel.
Ikke der jeg kommer fra. Selv ikke med ertestuing til
Der man velter seg i kujur, sylte , ribbe , skinkesteiker, medisterkker og julepølse alt svelget ned med en god "gammal oppland"
Anders kalkun er ett kompromiss.
Mellom sønner av ingeniører ,sønner av gamle opplendinger(meg) og en fastlåst heller tasstvungen familie som SKAL ha pinnekjøtt koste hva det koste vil .
Noen ganger jer jeg glad ingeniørsønner er like vanskelige som meg selv!
Ellers hadde jeg slitt!
Som sagt , da hadde jeg blitt tynn!
Jeg er glad de ikke spiser smalahove, i ingeniørfamilien.Skjønt , kan hende de gjør det, de bare tør ikke fortelle meg det ?
Ikke enda liksom?
Nåja, nå er det jul igjen og engler faller ned i skjul og deri ligg kan hende løsningen?
Det er jo alltids en viss mulighet for å rane bollen med risgrøt bortpå den gamle låven ?
Skulle sulten ta en liksom?
ingeniørkalkunen
I våre dager er det viktig å ta vare på sin egen selvstendighet.
Å vite man klarer seg selv er viktig for selvfølelsen.Det har jeg lest i en undersøkelse i Dagbladet for lenge siden.
Resten husker jeg ikke helt , for noen ganger er min hukommelse som en tesil og fungerer mer eller mindre slik ,at jeg husker noen ganger det jeg må,og andre ganger husker jeg bare det jeg vil .
Det sist nevnte er det jeg husker best !
Men iallefall forsøker jeg på grunnlag av denne undersøkelsen å bevare uavhengigheten min i størst mulig grad.
Rent resultatmessig betyr dette at ingeniøren min fungerer som platerlapp og tørkefille for snørr og tårer mens han helt sikkert inni seg hvisker,for det vil han aldri våge si høyt "hva var det jeg sa"?
Han sa det aldri,og ikke har jeg hørt ham si det heller.Han står der bare å ser på med noe jeg vil klassifisere som uutgrunnelig blikk og sammenknepet munn .Den siste der kan hende for at jeg ikke skal se han smiler av meg og selvstendigheten min .
"Snill ingeniør det "
For dette med selvstendighet er ett tveegget sverd noen ganger.
Det vet alle som har kjøpt gipsplate til kjøkkenveggen og kjørt den hjem i stiv kuling på moped.Man skal ha en viss mengde trass og vilje til å være selvstendig for å få den til.Med på samme lass var forøvrig ett tre og fire sekker jord.
Det er utrolig hva man i selvstendighetens navn man kan få plass til på en moped.
Fire bøtter a 10 liter maling
To kasser bøker
Tre søppelsekker med klær og alle potteplantene.
Og mat til en uke
Min ingeniør er glad i Farris , og en gang det var på tilbud fikk jeg med meg 21 halvannen liter Farris , blå selvsagt på styret .Da kjørte jeg sakte
Hvor mange kilo det lasset veide er jeg ikke sikker på men jeg hadde med 8 halvannenliter brus ,melk og brød også.
Bakhjulet på mopeden var nesten ikke nedpå veien .
Det var egentlig litt skummelt,og det regnet elefanter.Bare de som kjører moped i miniskjørt barbeint i september vet hvor blaut en kan bli av å kjøre moped søkklastet med brus og Farris!
Det er faktisk en av meget få ganger jeg har sett ingeniøren rulle øynene bakover .Han skal ha den.Ham himlet ikke med øynene over meg , han rullet dem !
Joda,jeg har mistet selvstendigheten til både meg og mopeden noen ganger.
Sist da den stoppet midt i tunellen på Vesterveien midt i rushtrafikken og jeg sto bom fast og kom hverken frem og tilbake ,mens busser og trailere fosset forbi i 80 km i timen fire og trekvart cm unna leggen min og jeg faktisk måtte gråte en skvett.
Da måtte jeg jammen ringe ingeniøren.
For ingeniører er veldig klok og har matematiske løsninger på det meste ,unntagen kontooversikten min.Forøvrig en annen bit av livet mitt,ingeniøren ruller med øynene over.
Ingeniørens matmatiske hjerne kom raskt frem til at det nyttet ikke videre med matematisk beskrivelse til sin selvstendige mopedkjørende kvinne og dermed måtte ingeniøren gå fra møte på jobb og være førstehjelper til uavhengig kvinne som hadde funnet ut at noe må man jo finne på mens man sitt slik inne i en tunell.Så jeg fant fram leppestiften og lot som om jeg drev på med personlig kroppspleie inni der , mens alle tutet og noen viste finger.
For noen ubehagelige mennesker ?
Det er ikke noe moro å skulle være uavhengig , og måtte tilkalle sin ingeniør.Man mister liksom noe av uavhengigheten sin da.Men sjeldent har jeg vært mer glad for å se ham.For det var ekkelt å være uavhengig i slik situasjon,så jeg måtte nesten grine litt på ham og da han hadde fått buskert meg over autovernet og parkerte mopeden sånn pent ved siden av ett veiskilt det sto stopp på.
Ingeniører er egentig gode å grine på og.Bare så det er sagt!
Søt er han og,for han trillet min største forbundsfelle i kampen for uavhengighet helt til byen å sørget for å få den reparert.
"Snill ingeniør det "
Men midt i denne kampen for uavhengighet setter jeg grenser for meg selv.
Det er en ting INGEN kan få meg til å gjøre.
Jegnekter plent å kjøre rundt på en kalkun
Jeg har kjørt katter på vei opp for å bli kastrert . Jeg har kjørt hunder og hamstere og ved ett tilfelle en gullfisk i bolle,og tilogmed den kom frem,om enn med lite vann i bollen
Men Kalkun?
Nei.
Det går en grense for uavhengigheten min og.Jeg skal aldri aldri bli sett kjørende undt med en 10 kilos kalkun på moped .Av en eller annen grunn forekommer det meg å bli seende for .. for ..... u a v h e n g i g ..ut.
Og som sagt,noen ganger er det ubeskrivelig behagelig å lene seg litt inntil en ingeniør ,male som en katt og få beholde uavhengigheten sin etterpå , når kalkunen er i hus.
For det er en klok ingeniør jeg har !
Å vite man klarer seg selv er viktig for selvfølelsen.Det har jeg lest i en undersøkelse i Dagbladet for lenge siden.
Resten husker jeg ikke helt , for noen ganger er min hukommelse som en tesil og fungerer mer eller mindre slik ,at jeg husker noen ganger det jeg må,og andre ganger husker jeg bare det jeg vil .
Det sist nevnte er det jeg husker best !
Men iallefall forsøker jeg på grunnlag av denne undersøkelsen å bevare uavhengigheten min i størst mulig grad.
Rent resultatmessig betyr dette at ingeniøren min fungerer som platerlapp og tørkefille for snørr og tårer mens han helt sikkert inni seg hvisker,for det vil han aldri våge si høyt "hva var det jeg sa"?
Han sa det aldri,og ikke har jeg hørt ham si det heller.Han står der bare å ser på med noe jeg vil klassifisere som uutgrunnelig blikk og sammenknepet munn .Den siste der kan hende for at jeg ikke skal se han smiler av meg og selvstendigheten min .
"Snill ingeniør det "
For dette med selvstendighet er ett tveegget sverd noen ganger.
Det vet alle som har kjøpt gipsplate til kjøkkenveggen og kjørt den hjem i stiv kuling på moped.Man skal ha en viss mengde trass og vilje til å være selvstendig for å få den til.Med på samme lass var forøvrig ett tre og fire sekker jord.
Det er utrolig hva man i selvstendighetens navn man kan få plass til på en moped.
Fire bøtter a 10 liter maling
To kasser bøker
Tre søppelsekker med klær og alle potteplantene.
Og mat til en uke
Min ingeniør er glad i Farris , og en gang det var på tilbud fikk jeg med meg 21 halvannen liter Farris , blå selvsagt på styret .Da kjørte jeg sakte
Hvor mange kilo det lasset veide er jeg ikke sikker på men jeg hadde med 8 halvannenliter brus ,melk og brød også.
Bakhjulet på mopeden var nesten ikke nedpå veien .
Det var egentlig litt skummelt,og det regnet elefanter.Bare de som kjører moped i miniskjørt barbeint i september vet hvor blaut en kan bli av å kjøre moped søkklastet med brus og Farris!
Det er faktisk en av meget få ganger jeg har sett ingeniøren rulle øynene bakover .Han skal ha den.Ham himlet ikke med øynene over meg , han rullet dem !
Joda,jeg har mistet selvstendigheten til både meg og mopeden noen ganger.
Sist da den stoppet midt i tunellen på Vesterveien midt i rushtrafikken og jeg sto bom fast og kom hverken frem og tilbake ,mens busser og trailere fosset forbi i 80 km i timen fire og trekvart cm unna leggen min og jeg faktisk måtte gråte en skvett.
Da måtte jeg jammen ringe ingeniøren.
For ingeniører er veldig klok og har matematiske løsninger på det meste ,unntagen kontooversikten min.Forøvrig en annen bit av livet mitt,ingeniøren ruller med øynene over.
Ingeniørens matmatiske hjerne kom raskt frem til at det nyttet ikke videre med matematisk beskrivelse til sin selvstendige mopedkjørende kvinne og dermed måtte ingeniøren gå fra møte på jobb og være førstehjelper til uavhengig kvinne som hadde funnet ut at noe må man jo finne på mens man sitt slik inne i en tunell.Så jeg fant fram leppestiften og lot som om jeg drev på med personlig kroppspleie inni der , mens alle tutet og noen viste finger.
For noen ubehagelige mennesker ?
Det er ikke noe moro å skulle være uavhengig , og måtte tilkalle sin ingeniør.Man mister liksom noe av uavhengigheten sin da.Men sjeldent har jeg vært mer glad for å se ham.For det var ekkelt å være uavhengig i slik situasjon,så jeg måtte nesten grine litt på ham og da han hadde fått buskert meg over autovernet og parkerte mopeden sånn pent ved siden av ett veiskilt det sto stopp på.
Ingeniører er egentig gode å grine på og.Bare så det er sagt!
Søt er han og,for han trillet min største forbundsfelle i kampen for uavhengighet helt til byen å sørget for å få den reparert.
"Snill ingeniør det "
Men midt i denne kampen for uavhengighet setter jeg grenser for meg selv.
Det er en ting INGEN kan få meg til å gjøre.
Jegnekter plent å kjøre rundt på en kalkun
Jeg har kjørt katter på vei opp for å bli kastrert . Jeg har kjørt hunder og hamstere og ved ett tilfelle en gullfisk i bolle,og tilogmed den kom frem,om enn med lite vann i bollen
Men Kalkun?
Nei.
Det går en grense for uavhengigheten min og.Jeg skal aldri aldri bli sett kjørende undt med en 10 kilos kalkun på moped .Av en eller annen grunn forekommer det meg å bli seende for .. for ..... u a v h e n g i g ..ut.
Og som sagt,noen ganger er det ubeskrivelig behagelig å lene seg litt inntil en ingeniør ,male som en katt og få beholde uavhengigheten sin etterpå , når kalkunen er i hus.
For det er en klok ingeniør jeg har !
egggggggghhh
Det er enkelte ting som ikke er like enkelt bestandig.Hvertfall ikke med
ingeniører som er allergiske.
Nå er det slik at jeg og er allergisk , men det er på en måte til å leve
med.Ingeniørens allergi derimot er ikke fullt så enkel.
Ingeniøren tåler rett og slett ikke egg
Slikt noe er en utfordring når det kommer i tilegg til min store svakhet her
i livet, nemlig at melkeprodukter og meg går heller dårlig sammen.
Vi har stundom ett meget intressant kosthold-og kø på do samt
uforholdsmessig store utgifter på toalettpapir
Men allefall , ingeniører er imellom litt småhissige.I alle fall når det
blir servert ting med egg i der det ikke skulle vært egg
Som når man befinner seg på gatekjøkken der de absolutt skal klæsje dressing
i og på alt.
For uinvidde består dressing av,for en stor del av meieriprodukter og egg.
Ergo , dressing er ikke noe denne husholdning er storforbruker av.
Jeg var ikke klar over denne eggeallergien første gangen vi var på
gatekjøkken , en mørk dyster høstkveld på vei hjem fra pub
IKKE dressing sa ingeniøren , og mannen i kassa svarte japp japp og klæsja
hamburgerbrødet fullt med...dressing.
NEI ,sa ingeniøren ,
Japp japp sa mannen bak kassa og la en tørr hamburger på en seng av salat og
klæsja dressing opp på ,i stedet for under.
Så satte mannen øyan på ingeniøren og ville ha penger.
Men det ville ikke ingeniøren.
Jeg husker jeg ble lit skeptisk til ingeniører den gangen, for jammen er de
sære ? Og vrange , og jeg forestilte meg hvordan det ville bli ved
middagsbordet dersom ingeniøren skulle få antipatier i forhold til mine
kjøttkaker.
For midt i krangelen der mannen i kassa påsto ingeniøren hadde bestilt med
dressing og ingeniøren heftig motsatte seg dette og mine tanker om at du
store min tid ,så prinsippfaste ingeniører er, tok ingeniøren å klæsket
hamburgeren , med dressing , rett oppi kassaapparatet og ville gå.
Er det lov å nevne at mannen bak kassa var av asiatisk opprinnelse?
Og at bak disken var det ei dør , og ut av den døra kom det plutselig mange
andre asiatere ut og så ut som om de ville lage hamburgere av oss begge to?
Ingeniører havner noen ganger underst i hauger med asiatere som vil halale
dem med bare nevene.
Og ingeniører kler ikke avtrykk etter flere par hender på halsen , liksom de
ville kvæle en stakkar som var så prinsippfast at når han sa ikke dressing ,
mente det.
Hvem som vant ?
Tja, ingeniøren var fortsatt like sulten , men kunne i alle fall puste og
mannen på gatekjøkkenet fikk ingen penger men fikk beholde hamburgeren ...og
dressingen
Nuvel, det var etter dette lille opptrinnet det kom frem at ingeniøren var
allergisk mot egg
Litt stolt er jeg , for jeg har ikke forgiftet han , nevneverdig .Bare en
gang har jeg fått middagen i retur .Det var fiskekaker.
Hvem i alle dager putter egg i fiskekaker?
Og en gang til , men da var det ikke på egg , men på en litt uheldig
kombinasjon med sopp som jeg var skråsikker på var spiselig , hvilket den jo
var ...på ett vis .
En stund hvertfall.
Med jamne mellomrom koser vi oss
Med mat
Da bestiller vi fra gatekjøkken
Det er litt tryggere det , har vi funnet ut ,etter ingeniørens
pusteproblemer den gangen der for lenge siden.
Underforstått, vi bestiller problemer.
To hamburgertallerkener ,sier ingeniøren på telefonen
En UTEN dressing , men med ost og en hamburger med dressing og uten ost.
Japp japp sier mannen i telefonen
Og så venter vi en time og så kommer mannen hjem til oss med hamburgere.
Og det er jo slik , at de som jobber på gatekjøkkener er veldig glad i
dressing , for jammen meg er det ikke dressing på begge, de fleste ganger.
Men det gjør jo ikke noe , for da spiser en jo bare pommes fritesen og
bestiller på nytt.
Og får to nye hamburgere etter en halvtimes tid .Men da begge uten ost og
med dressing .
Og etter en liten snakk på telefonen ,en gang til , og etter at mannen som
lager hamburgere har sagt japp japp , ingen dressing , kommer maten for
tredje gang .
Sammen med fire kilo ketchup(for å døyve dressingsmaken ?) salat , hamburger
, pommes frites og dressing.
Det er da man tar topplokket av min hamburger og skraper tørr for dressing
en av hamburgerne og fjerner osten på den andre og putter to bunner fulle av
dressing til meg , og to topplokk uten dressing men med dobbelt ost på til
ingeniøren , spiser tredje porsjonen med pommes frites og holder på å dø
etterpå .
Inne i kjøleskapet står fire hamburgere og tre porsjoner pommes frites og vi
har liksom sikret morgendagens middag .
Vi må bare fjerne litt ost og litt dressing først
Dersom høna hadde visst for noen problemer hun skaper , når hun legger det
egget sitt , hadde hun latt det være , det er jeg nesten helt sikker på
ingeniører som er allergiske.
Nå er det slik at jeg og er allergisk , men det er på en måte til å leve
med.Ingeniørens allergi derimot er ikke fullt så enkel.
Ingeniøren tåler rett og slett ikke egg
Slikt noe er en utfordring når det kommer i tilegg til min store svakhet her
i livet, nemlig at melkeprodukter og meg går heller dårlig sammen.
Vi har stundom ett meget intressant kosthold-og kø på do samt
uforholdsmessig store utgifter på toalettpapir
Men allefall , ingeniører er imellom litt småhissige.I alle fall når det
blir servert ting med egg i der det ikke skulle vært egg
Som når man befinner seg på gatekjøkken der de absolutt skal klæsje dressing
i og på alt.
For uinvidde består dressing av,for en stor del av meieriprodukter og egg.
Ergo , dressing er ikke noe denne husholdning er storforbruker av.
Jeg var ikke klar over denne eggeallergien første gangen vi var på
gatekjøkken , en mørk dyster høstkveld på vei hjem fra pub
IKKE dressing sa ingeniøren , og mannen i kassa svarte japp japp og klæsja
hamburgerbrødet fullt med...dressing.
NEI ,sa ingeniøren ,
Japp japp sa mannen bak kassa og la en tørr hamburger på en seng av salat og
klæsja dressing opp på ,i stedet for under.
Så satte mannen øyan på ingeniøren og ville ha penger.
Men det ville ikke ingeniøren.
Jeg husker jeg ble lit skeptisk til ingeniører den gangen, for jammen er de
sære ? Og vrange , og jeg forestilte meg hvordan det ville bli ved
middagsbordet dersom ingeniøren skulle få antipatier i forhold til mine
kjøttkaker.
For midt i krangelen der mannen i kassa påsto ingeniøren hadde bestilt med
dressing og ingeniøren heftig motsatte seg dette og mine tanker om at du
store min tid ,så prinsippfaste ingeniører er, tok ingeniøren å klæsket
hamburgeren , med dressing , rett oppi kassaapparatet og ville gå.
Er det lov å nevne at mannen bak kassa var av asiatisk opprinnelse?
Og at bak disken var det ei dør , og ut av den døra kom det plutselig mange
andre asiatere ut og så ut som om de ville lage hamburgere av oss begge to?
Ingeniører havner noen ganger underst i hauger med asiatere som vil halale
dem med bare nevene.
Og ingeniører kler ikke avtrykk etter flere par hender på halsen , liksom de
ville kvæle en stakkar som var så prinsippfast at når han sa ikke dressing ,
mente det.
Hvem som vant ?
Tja, ingeniøren var fortsatt like sulten , men kunne i alle fall puste og
mannen på gatekjøkkenet fikk ingen penger men fikk beholde hamburgeren ...og
dressingen
Nuvel, det var etter dette lille opptrinnet det kom frem at ingeniøren var
allergisk mot egg
Litt stolt er jeg , for jeg har ikke forgiftet han , nevneverdig .Bare en
gang har jeg fått middagen i retur .Det var fiskekaker.
Hvem i alle dager putter egg i fiskekaker?
Og en gang til , men da var det ikke på egg , men på en litt uheldig
kombinasjon med sopp som jeg var skråsikker på var spiselig , hvilket den jo
var ...på ett vis .
En stund hvertfall.
Med jamne mellomrom koser vi oss
Med mat
Da bestiller vi fra gatekjøkken
Det er litt tryggere det , har vi funnet ut ,etter ingeniørens
pusteproblemer den gangen der for lenge siden.
Underforstått, vi bestiller problemer.
To hamburgertallerkener ,sier ingeniøren på telefonen
En UTEN dressing , men med ost og en hamburger med dressing og uten ost.
Japp japp sier mannen i telefonen
Og så venter vi en time og så kommer mannen hjem til oss med hamburgere.
Og det er jo slik , at de som jobber på gatekjøkkener er veldig glad i
dressing , for jammen meg er det ikke dressing på begge, de fleste ganger.
Men det gjør jo ikke noe , for da spiser en jo bare pommes fritesen og
bestiller på nytt.
Og får to nye hamburgere etter en halvtimes tid .Men da begge uten ost og
med dressing .
Og etter en liten snakk på telefonen ,en gang til , og etter at mannen som
lager hamburgere har sagt japp japp , ingen dressing , kommer maten for
tredje gang .
Sammen med fire kilo ketchup(for å døyve dressingsmaken ?) salat , hamburger
, pommes frites og dressing.
Det er da man tar topplokket av min hamburger og skraper tørr for dressing
en av hamburgerne og fjerner osten på den andre og putter to bunner fulle av
dressing til meg , og to topplokk uten dressing men med dobbelt ost på til
ingeniøren , spiser tredje porsjonen med pommes frites og holder på å dø
etterpå .
Inne i kjøleskapet står fire hamburgere og tre porsjoner pommes frites og vi
har liksom sikret morgendagens middag .
Vi må bare fjerne litt ost og litt dressing først
Dersom høna hadde visst for noen problemer hun skaper , når hun legger det
egget sitt , hadde hun latt det være , det er jeg nesten helt sikker på
bukselommer
+Ingi-ører= er ett oppkomme av tall,formler og anna flateskap
Hva de nå bruker alt til , er for meg ett mysterie , men ...MEN
Jeg skal nesten våge vedde summen av kvadratroten på alle tierene og tyve kronene som ligger i sofaen ,på at eller annet sted på kontoret, innunder passere , linjaler og anna underlig utstyr , ligg det formelbøker og oppskrifter til hvordan man knekker ut hvorfor x er y og at yen og x ikke er i tredje potens men bare er kvadratrota
Når ingeniører sover middag på sofaen ?
For ingeniører?De har en mye tyngre jobb enn folk tror de , egentlig.
Da faller summen av kvadratrota x2 i annen potens ut av lommene på ham og legg seg i ei dunge mellom sofaputene.
De der tierene og tyvekronene?
Det er ett fast innkomme jeg setter stor pris på forresten.
Når ingeniøren har hatt ett passende antall middagslurer,blir de til timer i solarium nemlig.
Men det er jeg ikke sikker på om ingeniøren vet.Han bare tror han at han er ett ekstremt hvitt menneske , mens jeg sikkert har en neger i familen ett eller annet sted langt ute.Jeg tenker han skal få beholde den troen jeg
.Han er i det store og hele opptatt av priser og kostnader denne ingeniøren.
Nå for tiden driver han på med å fly opp og ned trappene til tannlegekontoret.Neida, han har ikke vinger og
Neida,der er ikke huller i ingeniøren.Det har blitt tettet,men bare midlertidig , med en eller annen tetningsmasse til 2500 kr kiloet har ingeniøren beregnet seg fram til.
Huh...
Hvor mye det endelige resultatet vil komme på aner jeg ikke.Men jeg skjønner han tenker på det,for plutselig har ingeniøren begynt å tømme lommene sine for de tierene og tyvekronene mitt velvære er så avhengig av.
Og når han er så bevisst på å spare disse kronene sine,som jeg egentlig skulle solarumet meg for,da kan jeg liksom ikke helt kvarte dem heller?
Titan, sa ekspeditøren i brillebutikken,det er TITAN...for å forklare den nokså stive prisen på brilleinfatningene
DET kan hun angre på.
For da fikk hun en avhandling om kostnader ved utvinning av titan i fra gruvedrift innunder halvpoldistriktet i ytre vestre Gorgonjemi og kostnader ved eksport og import og litt opp og ned indexprisjusteringer og utvinning av titan i en prosess som man bruker saltsyretanker til som igjen gir en kilopris på titan på 145 kr kiloet, og hvordan kan ekspeditrisen da kunne si at brilleglassinfatningen kostet MER fordi de var i titan når de egentlig burde kostet mindre enn stål siden stål er dyrere både i utvinningskostnader og dermed har høyere kilopris .
Ekspeditrisen så på ham.Jeg skal nesten banne på hun hadde en tåre i øyekroken.
-Jammen, sa hun , det er titan
Og hun nesten hvisket det frem
Jeg skjønner henne godt.jeg hadde heller ikke visst hva jeg skulle si i en slik situasjon
Ingeniører er kan hende både det ene og det andre,men sjeldent direkte onde.
Så han kjøpte titaninnfatningene han,for ekspeditrisens skyld.
Han finnes ikke gjerrig.
Det er ikke det.Det er bare det at jeg savner å ha selvstendig økonomi.Noen kroner for meg selv som han ikke vet om.
Til å bruke på å opprettholde hans tankegang på at han ser blek ut og jeg brun.
Man skal opprettholde enhver manns illusjoner?Omtrent som når han en gang fortelte om leggpelsen til en av sine ekser? Ingeniøren vet ikke at jeg har pels på leggene han.På samme vis er det med hudfargen min !
Det man vet har man jo ikke vondt av.
Så her sitt jeg,og klør meg i leggpelsen jeg ikke har og funderer.
Hvordan skal jeg komme i bukselomma på ingeniøren???
Hva de nå bruker alt til , er for meg ett mysterie , men ...MEN
Jeg skal nesten våge vedde summen av kvadratroten på alle tierene og tyve kronene som ligger i sofaen ,på at eller annet sted på kontoret, innunder passere , linjaler og anna underlig utstyr , ligg det formelbøker og oppskrifter til hvordan man knekker ut hvorfor x er y og at yen og x ikke er i tredje potens men bare er kvadratrota
Når ingeniører sover middag på sofaen ?
For ingeniører?De har en mye tyngre jobb enn folk tror de , egentlig.
Da faller summen av kvadratrota x2 i annen potens ut av lommene på ham og legg seg i ei dunge mellom sofaputene.
De der tierene og tyvekronene?
Det er ett fast innkomme jeg setter stor pris på forresten.
Når ingeniøren har hatt ett passende antall middagslurer,blir de til timer i solarium nemlig.
Men det er jeg ikke sikker på om ingeniøren vet.Han bare tror han at han er ett ekstremt hvitt menneske , mens jeg sikkert har en neger i familen ett eller annet sted langt ute.Jeg tenker han skal få beholde den troen jeg
.Han er i det store og hele opptatt av priser og kostnader denne ingeniøren.
Nå for tiden driver han på med å fly opp og ned trappene til tannlegekontoret.Neida, han har ikke vinger og
Neida,der er ikke huller i ingeniøren.Det har blitt tettet,men bare midlertidig , med en eller annen tetningsmasse til 2500 kr kiloet har ingeniøren beregnet seg fram til.
Huh...
Hvor mye det endelige resultatet vil komme på aner jeg ikke.Men jeg skjønner han tenker på det,for plutselig har ingeniøren begynt å tømme lommene sine for de tierene og tyvekronene mitt velvære er så avhengig av.
Og når han er så bevisst på å spare disse kronene sine,som jeg egentlig skulle solarumet meg for,da kan jeg liksom ikke helt kvarte dem heller?
Titan, sa ekspeditøren i brillebutikken,det er TITAN...for å forklare den nokså stive prisen på brilleinfatningene
DET kan hun angre på.
For da fikk hun en avhandling om kostnader ved utvinning av titan i fra gruvedrift innunder halvpoldistriktet i ytre vestre Gorgonjemi og kostnader ved eksport og import og litt opp og ned indexprisjusteringer og utvinning av titan i en prosess som man bruker saltsyretanker til som igjen gir en kilopris på titan på 145 kr kiloet, og hvordan kan ekspeditrisen da kunne si at brilleglassinfatningen kostet MER fordi de var i titan når de egentlig burde kostet mindre enn stål siden stål er dyrere både i utvinningskostnader og dermed har høyere kilopris .
Ekspeditrisen så på ham.Jeg skal nesten banne på hun hadde en tåre i øyekroken.
-Jammen, sa hun , det er titan
Og hun nesten hvisket det frem
Jeg skjønner henne godt.jeg hadde heller ikke visst hva jeg skulle si i en slik situasjon
Ingeniører er kan hende både det ene og det andre,men sjeldent direkte onde.
Så han kjøpte titaninnfatningene han,for ekspeditrisens skyld.
Han finnes ikke gjerrig.
Det er ikke det.Det er bare det at jeg savner å ha selvstendig økonomi.Noen kroner for meg selv som han ikke vet om.
Til å bruke på å opprettholde hans tankegang på at han ser blek ut og jeg brun.
Man skal opprettholde enhver manns illusjoner?Omtrent som når han en gang fortelte om leggpelsen til en av sine ekser? Ingeniøren vet ikke at jeg har pels på leggene han.På samme vis er det med hudfargen min !
Det man vet har man jo ikke vondt av.
Så her sitt jeg,og klør meg i leggpelsen jeg ikke har og funderer.
Hvordan skal jeg komme i bukselomma på ingeniøren???
fredag 25. september 2009
nattliv
I dagens samfunn er det slik at mange lever tiår rett ved siden av naboene uten engang å hilse
Jeg derimot , har endt opp i min nabos seng , og hilser ekstra pent
Og selv om vi har det stort sett kjekt , hender det at der kommer opp noen skrekkelige nabofighter.
Sjeldent om trær og gjerdestolper men ....
Naboens seng er ...ikke noe god!
Det er ei av de der gamle hvite som var så populære på slutten av 70 tallet.Slik der sponplate med plastikk utenpå og skarpe kanter.
Litt for stor til at sengebunnen ligger stille og er en for urolig,da kollapser den fullstendig,.Hvilket den gjør.
For stille , det ligger jeg sjeldent.
En ting som er naturlig...litt..jeg spurte ei venninne , er at man etter noen måneders bekjentskap faktisk har litt ...tillatelse til å smugtitte i nattbordsskuffa.
Men da må man rulle seg over ustabil sengebunn og over på andre siden.
Jeg gikk litt tidlig å la meg den kvelden.
Dette hadde jeg gledet meg til lenge.
Det er jo slik med menn at de har vaner hva?Og denne naboens vane var at han alltid må se sin Al Bundy ..married with children...sikkert for å advare seg selv om hvilke situasjoner man kan komme i dersom man trekker forhold for langt ut , før han kryper til sengs .
Så jeg hadde nok av tid ...
Jeg rullet over, men så hørte jeg han kremte inne fra stua
Angsten skjøt gjennom meg og jeg rullet fort over til min side igjen
Men intet skjedde , så neste forsøk ...og der kom det ett host og enda ett kremt.
Overtroisk som jeg er ,måtte dette være en slags advasel på at man skulle ligge langt unna kan hende.
Men ,nysgjerrigheten var for stor.
Så jeg rullet over,veldig forsiktig,for sengebunnen sa klart fra at denslags bevegelser , det tålte den ikke mye av !
På ett vis ville det være mer pinlig å rasere en seng , enn å bli tatt på fersken kikkende ned i en skuff ?
Eller kan hende like ille ?
Jeg la meg godt til rettes,slik at det ville være kjappt å lukke skuffen igjen dersom det skulle komme kremter eller hoster, og lirket skuffen opp i en tynn tynn gløtte,strakk hals og tittet!
"gubbevarremegvel "
Jeg tror aldri jeg har lukket en skuffe så fort i mitt liv !
Rødmen tok meg , jeg ble varm i hele kroppen,jeg fikk mild angst ...
Og ble liggende musestille .På feil side.
Da han kom,lot jeg som jeg sov.
Han krøp opp , på feil side,eller det som liksom var plassen der jeg skulle ligge da liksom.Å han lå peeent og stille . en stund, før han snudde seg.
Han trodde sikkert det var trygt,for han kunne jo ikke vite jeg hadde rullet frem og tilbake x antall ganger . Og dermed brast sengebunnen .
Da måtte jeg jo våkne? Inegn kan sove igjennom at ens elskede braser senga sammen?
Jeg var engstelig, meget engstelig , og ble liggende i gal side for han sa han ikke trengte hjelp .
Og siden, hadde vi byttet plass!
Litt takknemlig er jeg for den biten .
For dersom han hadde vett i hauet , ville han ikke strekke seg fra sin side over meg for å komme til nattbordskuffen?
Da ville jo sengen ta kvelden.
Så,ingen er så trygg i fare,som Guds egen engleskare..og meg !
Jeg MÅTTE bare... for hva annet enn.. og dermed grep angsten meg .,.. hva i all verden bruker man egentlig vaselin i diiiiiiiigre bokser til ???
Mjo, nja , alt jeg vet er at jeg kniper baken godt sammen hver gang jeg undres på, det.
I ettertid har jeg grepet meg i å betrakte denne mann ,da med sammenknepne øyne og bakstuss og tenkt for meg selv ... Rumpen min får du ALDRI!
Moralen må bli å ta den beste siden av senga , passe baken sin og ligge musestille!
Jeg derimot , har endt opp i min nabos seng , og hilser ekstra pent
Og selv om vi har det stort sett kjekt , hender det at der kommer opp noen skrekkelige nabofighter.
Sjeldent om trær og gjerdestolper men ....
Naboens seng er ...ikke noe god!
Det er ei av de der gamle hvite som var så populære på slutten av 70 tallet.Slik der sponplate med plastikk utenpå og skarpe kanter.
Litt for stor til at sengebunnen ligger stille og er en for urolig,da kollapser den fullstendig,.Hvilket den gjør.
For stille , det ligger jeg sjeldent.
En ting som er naturlig...litt..jeg spurte ei venninne , er at man etter noen måneders bekjentskap faktisk har litt ...tillatelse til å smugtitte i nattbordsskuffa.
Men da må man rulle seg over ustabil sengebunn og over på andre siden.
Jeg gikk litt tidlig å la meg den kvelden.
Dette hadde jeg gledet meg til lenge.
Det er jo slik med menn at de har vaner hva?Og denne naboens vane var at han alltid må se sin Al Bundy ..married with children...sikkert for å advare seg selv om hvilke situasjoner man kan komme i dersom man trekker forhold for langt ut , før han kryper til sengs .
Så jeg hadde nok av tid ...
Jeg rullet over, men så hørte jeg han kremte inne fra stua
Angsten skjøt gjennom meg og jeg rullet fort over til min side igjen
Men intet skjedde , så neste forsøk ...og der kom det ett host og enda ett kremt.
Overtroisk som jeg er ,måtte dette være en slags advasel på at man skulle ligge langt unna kan hende.
Men ,nysgjerrigheten var for stor.
Så jeg rullet over,veldig forsiktig,for sengebunnen sa klart fra at denslags bevegelser , det tålte den ikke mye av !
På ett vis ville det være mer pinlig å rasere en seng , enn å bli tatt på fersken kikkende ned i en skuff ?
Eller kan hende like ille ?
Jeg la meg godt til rettes,slik at det ville være kjappt å lukke skuffen igjen dersom det skulle komme kremter eller hoster, og lirket skuffen opp i en tynn tynn gløtte,strakk hals og tittet!
"gubbevarremegvel "
Jeg tror aldri jeg har lukket en skuffe så fort i mitt liv !
Rødmen tok meg , jeg ble varm i hele kroppen,jeg fikk mild angst ...
Og ble liggende musestille .På feil side.
Da han kom,lot jeg som jeg sov.
Han krøp opp , på feil side,eller det som liksom var plassen der jeg skulle ligge da liksom.Å han lå peeent og stille . en stund, før han snudde seg.
Han trodde sikkert det var trygt,for han kunne jo ikke vite jeg hadde rullet frem og tilbake x antall ganger . Og dermed brast sengebunnen .
Da måtte jeg jo våkne? Inegn kan sove igjennom at ens elskede braser senga sammen?
Jeg var engstelig, meget engstelig , og ble liggende i gal side for han sa han ikke trengte hjelp .
Og siden, hadde vi byttet plass!
Litt takknemlig er jeg for den biten .
For dersom han hadde vett i hauet , ville han ikke strekke seg fra sin side over meg for å komme til nattbordskuffen?
Da ville jo sengen ta kvelden.
Så,ingen er så trygg i fare,som Guds egen engleskare..og meg !
Jeg MÅTTE bare... for hva annet enn.. og dermed grep angsten meg .,.. hva i all verden bruker man egentlig vaselin i diiiiiiiigre bokser til ???
Mjo, nja , alt jeg vet er at jeg kniper baken godt sammen hver gang jeg undres på, det.
I ettertid har jeg grepet meg i å betrakte denne mann ,da med sammenknepne øyne og bakstuss og tenkt for meg selv ... Rumpen min får du ALDRI!
Moralen må bli å ta den beste siden av senga , passe baken sin og ligge musestille!
damejakt
Noen ganger i livet skal man jo utfordre sine grenser ?
Og jeg er stundom meget grensesprengende.
Det tryggeste i slike situasjoner , er å ta noen med seg.Jeg mener,skal man gå på en tynn fjellsti , er det kjekkest å gå bakerst,for å se om bakken holder liksom.Dersom den ikke gjør det,kan man jo snu å gå hjem? Det samme gjelder jo om man skal ut å gå på is ?
Man sender noen foran , holder isen,er det trygt å gå.Brister isen , ja så går man hjem da også .
Når det kommer til å utforske seksualitet er der mange grenser å bryte for tilårskommen gammeljomfru på 41...og ett halvt.
Spesielt når en brukte alt for mange år på å være prippen og jomfruelig , lettsjokkert og genert.Man har vært gift må vite
Den som virkelig får kjørt seg?Det er ingeniøren det.
Liksom, her har han gått i alle år og passet seg for lange stabile forhold for det .. det er kjedelig det. Å så fant jeg ham eller han meg , eller vi fant hverandre eller hvordan det nå egentlig var og ingenting av ting en trodde stemte stemte i det hele tatt .
Min ingeniør?Han var en gang som katten Mons han.. smygende rundt hushjørnene sånn på vårparten , på lett musejakt ,men med øyne og ører åpne for mulighetene dersom en lett agitert kattefrøken skulle mjaue litt lett rødmende over naturlig yrhet som man tross alt skal være lett genert over.Slik som meg liksom .
Det var da han smøg rundt i nabolaget jeg fikk blinket ham ut.Han har en snerten bakstuss den der ingeniør nemlig .Så jeg trev tak i halen på ham og vrikket ,på en dydig måte, på stjerten og lot ham titte oppi utrigningen min.
Jeg har nemlig veldig pene pupper , sånn sett ovenfra.
Og dermed var han min liksom , og jeg hans og så begynte moroa.
Det ER veldig moro,med ingeniører.de er liksom så...tekniske ?Og kjenner til hva de fleste dubleditter brukes til og er klokere enn folk flest.På noe , ikke alt.
For det hender jeg er ganske klok jeg og.
Men hvertfall.
Etter å ha ervervet en masse ny lærdom om det ene og det andre , Hei .. Bare GLEM det tredje,så var både fantasiene og drømmene og ertesjuken vekket hos meg.
Med følger og konsekvenser.For så klok er jeg at jeg forstår såpass at det som foregår oppe i hodet mitt?det er hverken bedre eller værre enn det som skjer i hodene på andre og at det som skjer i hodet mitt ,det skjer i andres og.Så normal er jeg faktisk .
Så jeg ymtet frempå først litt forsiktig til ingeniøren om hva som egentlig foregikk i hodet mitt.
Responsen? Den var i grunn formidabel .Og slik funker jeg , at er der noen ting som kan brukes til min fordel , eller for å få dekket mine behov, ja da gjør jeg det jo.
Mulig det var litt ufint ,men hva gjør det ?
Felles glede er det jo noe som heter?
Det var sånn vi kom på tanken om å forsøke i virkeligheten.
Alså,å forføre en dame , sammen.
Og siden har vi forsøkt på det ,med variabelt hell.Mest uhell
Det er noe mer at når det blir alvor , så skjer det noe.Da liksom , blir en av oss syk svak eller begynner halte
Som i helgen.Vi var på fest og spiste lammekjøttcurry tilogmed sammen med nanbrød og drakk pils til , for det var ganske sterkt med lam , i curry.Så sterkt at jeg kjente ikke lammemsaken hvilket var like bra , for jeg liker ikke kam .Ikke karri heller. Og dermed passet det jo bra at det brant såpass atte en ikke kjente noe annet enn lysten på noe å drikke
På den festen var der ei som absolutt skulle vise meg hvordan kløften mellom brystene egentlig skal være ,så hun stakk likegodt begge nevene ned i genseren min , vippet ut begge puppene mine , midt i festen , men det var bare hun og meg og ingeniøren som la merke til det.,Håper og tror jeg ?
Ingeniøren ble storøyd da jommen meg .
Dama var fin hun ,så jeg kikket likegodt på hvordan hun hadde møblert sine pupper med det samme,og lærte noe nytt.En skal sstappe dem til hver sin side , ikke samle dem på midten (hei , er man 41 og ett halvt , da er man det )
Endelig hadde vi funnet ett "offer " liksom.
Da var det bare alt resten igjen.
Sliktno ligg kan hende ikke for meg
Ikke for ingeniøren heller.
Man blir det man spiser heter det .
Det stemmer veldig godt det . Vi satt som lammet begge to og håpet damen fikk kjenne samme effekten.
Halte ble vi , og blinde også .
Og siden , har vi nå bestemt oss for å legge prosjekt damejakt på is. En slik 40 års tid eller deromkring .
Det er ikke det , jeg kan godt drive med lit filskifte , men det er helst i lyskrysset på Gartnerløkka fra nå av :
Og jeg er stundom meget grensesprengende.
Det tryggeste i slike situasjoner , er å ta noen med seg.Jeg mener,skal man gå på en tynn fjellsti , er det kjekkest å gå bakerst,for å se om bakken holder liksom.Dersom den ikke gjør det,kan man jo snu å gå hjem? Det samme gjelder jo om man skal ut å gå på is ?
Man sender noen foran , holder isen,er det trygt å gå.Brister isen , ja så går man hjem da også .
Når det kommer til å utforske seksualitet er der mange grenser å bryte for tilårskommen gammeljomfru på 41...og ett halvt.
Spesielt når en brukte alt for mange år på å være prippen og jomfruelig , lettsjokkert og genert.Man har vært gift må vite
Den som virkelig får kjørt seg?Det er ingeniøren det.
Liksom, her har han gått i alle år og passet seg for lange stabile forhold for det .. det er kjedelig det. Å så fant jeg ham eller han meg , eller vi fant hverandre eller hvordan det nå egentlig var og ingenting av ting en trodde stemte stemte i det hele tatt .
Min ingeniør?Han var en gang som katten Mons han.. smygende rundt hushjørnene sånn på vårparten , på lett musejakt ,men med øyne og ører åpne for mulighetene dersom en lett agitert kattefrøken skulle mjaue litt lett rødmende over naturlig yrhet som man tross alt skal være lett genert over.Slik som meg liksom .
Det var da han smøg rundt i nabolaget jeg fikk blinket ham ut.Han har en snerten bakstuss den der ingeniør nemlig .Så jeg trev tak i halen på ham og vrikket ,på en dydig måte, på stjerten og lot ham titte oppi utrigningen min.
Jeg har nemlig veldig pene pupper , sånn sett ovenfra.
Og dermed var han min liksom , og jeg hans og så begynte moroa.
Det ER veldig moro,med ingeniører.de er liksom så...tekniske ?Og kjenner til hva de fleste dubleditter brukes til og er klokere enn folk flest.På noe , ikke alt.
For det hender jeg er ganske klok jeg og.
Men hvertfall.
Etter å ha ervervet en masse ny lærdom om det ene og det andre , Hei .. Bare GLEM det tredje,så var både fantasiene og drømmene og ertesjuken vekket hos meg.
Med følger og konsekvenser.For så klok er jeg at jeg forstår såpass at det som foregår oppe i hodet mitt?det er hverken bedre eller værre enn det som skjer i hodene på andre og at det som skjer i hodet mitt ,det skjer i andres og.Så normal er jeg faktisk .
Så jeg ymtet frempå først litt forsiktig til ingeniøren om hva som egentlig foregikk i hodet mitt.
Responsen? Den var i grunn formidabel .Og slik funker jeg , at er der noen ting som kan brukes til min fordel , eller for å få dekket mine behov, ja da gjør jeg det jo.
Mulig det var litt ufint ,men hva gjør det ?
Felles glede er det jo noe som heter?
Det var sånn vi kom på tanken om å forsøke i virkeligheten.
Alså,å forføre en dame , sammen.
Og siden har vi forsøkt på det ,med variabelt hell.Mest uhell
Det er noe mer at når det blir alvor , så skjer det noe.Da liksom , blir en av oss syk svak eller begynner halte
Som i helgen.Vi var på fest og spiste lammekjøttcurry tilogmed sammen med nanbrød og drakk pils til , for det var ganske sterkt med lam , i curry.Så sterkt at jeg kjente ikke lammemsaken hvilket var like bra , for jeg liker ikke kam .Ikke karri heller. Og dermed passet det jo bra at det brant såpass atte en ikke kjente noe annet enn lysten på noe å drikke
På den festen var der ei som absolutt skulle vise meg hvordan kløften mellom brystene egentlig skal være ,så hun stakk likegodt begge nevene ned i genseren min , vippet ut begge puppene mine , midt i festen , men det var bare hun og meg og ingeniøren som la merke til det.,Håper og tror jeg ?
Ingeniøren ble storøyd da jommen meg .
Dama var fin hun ,så jeg kikket likegodt på hvordan hun hadde møblert sine pupper med det samme,og lærte noe nytt.En skal sstappe dem til hver sin side , ikke samle dem på midten (hei , er man 41 og ett halvt , da er man det )
Endelig hadde vi funnet ett "offer " liksom.
Da var det bare alt resten igjen.
Sliktno ligg kan hende ikke for meg
Ikke for ingeniøren heller.
Man blir det man spiser heter det .
Det stemmer veldig godt det . Vi satt som lammet begge to og håpet damen fikk kjenne samme effekten.
Halte ble vi , og blinde også .
Og siden , har vi nå bestemt oss for å legge prosjekt damejakt på is. En slik 40 års tid eller deromkring .
Det er ikke det , jeg kan godt drive med lit filskifte , men det er helst i lyskrysset på Gartnerløkka fra nå av :
Abonner på:
Innlegg (Atom)
