Noen ganger i livet skal man jo utfordre sine grenser ?
Og jeg er stundom meget grensesprengende.
Det tryggeste i slike situasjoner , er å ta noen med seg.Jeg mener,skal man gå på en tynn fjellsti , er det kjekkest å gå bakerst,for å se om bakken holder liksom.Dersom den ikke gjør det,kan man jo snu å gå hjem? Det samme gjelder jo om man skal ut å gå på is ?
Man sender noen foran , holder isen,er det trygt å gå.Brister isen , ja så går man hjem da også .
Når det kommer til å utforske seksualitet er der mange grenser å bryte for tilårskommen gammeljomfru på 41...og ett halvt.
Spesielt når en brukte alt for mange år på å være prippen og jomfruelig , lettsjokkert og genert.Man har vært gift må vite
Den som virkelig får kjørt seg?Det er ingeniøren det.
Liksom, her har han gått i alle år og passet seg for lange stabile forhold for det .. det er kjedelig det. Å så fant jeg ham eller han meg , eller vi fant hverandre eller hvordan det nå egentlig var og ingenting av ting en trodde stemte stemte i det hele tatt .
Min ingeniør?Han var en gang som katten Mons han.. smygende rundt hushjørnene sånn på vårparten , på lett musejakt ,men med øyne og ører åpne for mulighetene dersom en lett agitert kattefrøken skulle mjaue litt lett rødmende over naturlig yrhet som man tross alt skal være lett genert over.Slik som meg liksom .
Det var da han smøg rundt i nabolaget jeg fikk blinket ham ut.Han har en snerten bakstuss den der ingeniør nemlig .Så jeg trev tak i halen på ham og vrikket ,på en dydig måte, på stjerten og lot ham titte oppi utrigningen min.
Jeg har nemlig veldig pene pupper , sånn sett ovenfra.
Og dermed var han min liksom , og jeg hans og så begynte moroa.
Det ER veldig moro,med ingeniører.de er liksom så...tekniske ?Og kjenner til hva de fleste dubleditter brukes til og er klokere enn folk flest.På noe , ikke alt.
For det hender jeg er ganske klok jeg og.
Men hvertfall.
Etter å ha ervervet en masse ny lærdom om det ene og det andre , Hei .. Bare GLEM det tredje,så var både fantasiene og drømmene og ertesjuken vekket hos meg.
Med følger og konsekvenser.For så klok er jeg at jeg forstår såpass at det som foregår oppe i hodet mitt?det er hverken bedre eller værre enn det som skjer i hodene på andre og at det som skjer i hodet mitt ,det skjer i andres og.Så normal er jeg faktisk .
Så jeg ymtet frempå først litt forsiktig til ingeniøren om hva som egentlig foregikk i hodet mitt.
Responsen? Den var i grunn formidabel .Og slik funker jeg , at er der noen ting som kan brukes til min fordel , eller for å få dekket mine behov, ja da gjør jeg det jo.
Mulig det var litt ufint ,men hva gjør det ?
Felles glede er det jo noe som heter?
Det var sånn vi kom på tanken om å forsøke i virkeligheten.
Alså,å forføre en dame , sammen.
Og siden har vi forsøkt på det ,med variabelt hell.Mest uhell
Det er noe mer at når det blir alvor , så skjer det noe.Da liksom , blir en av oss syk svak eller begynner halte
Som i helgen.Vi var på fest og spiste lammekjøttcurry tilogmed sammen med nanbrød og drakk pils til , for det var ganske sterkt med lam , i curry.Så sterkt at jeg kjente ikke lammemsaken hvilket var like bra , for jeg liker ikke kam .Ikke karri heller. Og dermed passet det jo bra at det brant såpass atte en ikke kjente noe annet enn lysten på noe å drikke
På den festen var der ei som absolutt skulle vise meg hvordan kløften mellom brystene egentlig skal være ,så hun stakk likegodt begge nevene ned i genseren min , vippet ut begge puppene mine , midt i festen , men det var bare hun og meg og ingeniøren som la merke til det.,Håper og tror jeg ?
Ingeniøren ble storøyd da jommen meg .
Dama var fin hun ,så jeg kikket likegodt på hvordan hun hadde møblert sine pupper med det samme,og lærte noe nytt.En skal sstappe dem til hver sin side , ikke samle dem på midten (hei , er man 41 og ett halvt , da er man det )
Endelig hadde vi funnet ett "offer " liksom.
Da var det bare alt resten igjen.
Sliktno ligg kan hende ikke for meg
Ikke for ingeniøren heller.
Man blir det man spiser heter det .
Det stemmer veldig godt det . Vi satt som lammet begge to og håpet damen fikk kjenne samme effekten.
Halte ble vi , og blinde også .
Og siden , har vi nå bestemt oss for å legge prosjekt damejakt på is. En slik 40 års tid eller deromkring .
Det er ikke det , jeg kan godt drive med lit filskifte , men det er helst i lyskrysset på Gartnerløkka fra nå av :
fredag 25. september 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar