støveletter

Noen ganger går en bare for langt .

Denne gangen har jeg virkelig fått for langt .Så langt at jeg har ikke sko lenger .
Joda , jeg har sandalene , og ørten par med pumps , ballerinaer eller hva det heter , og noen høghælte saker en egentlig ikke kan gå på , man mer styltrer og ett par klikklakker
Men støvletter ,slike fornuftige noen med flate såler og god knytting har jeg ikke lenger .
De har gått .


Nå hadde det slettest ikke gjort noe det heller , selv om jeg har utviklet ett slags avhengighetsforhold til akkurat disse skoene .Kan hende en smule farget av kuldegrader og snømengde , men dog , ett kjærlighetsforhold der man finner elementer av gjensidig avhengighet .Hadde ikke støvlettene hatt meg hadde de kan hende ikke opplevd så mye som det de opplever når de er med meg på tur , og jeg ville ikke kunne gått så mye tur dersom jeg ikke hadde hatt dem


Nå er det liksom litt slik sjebnetimen .Enten kommer mine støvletter spaserende frem før i morgen formiddag ellers må jeg rett og slett se meg nødt til å erstatte dem.

Å da meldte det seg en hel rekke komplikasjoner jeg egentlig aldri hadde tenkt på , men som i ly av mine støvletters manglende tilstedeværelse åpenbarte seg .

Hva er problemet , tenker nok de fleste ... det ER jo tross alt bare å gå å kjøpe seg nye .
Det tenkte i utgangspunktet jeg og .

Ute? Der er det sånn halmeteren med snø og sånn omtrent 11 kuldegrader .
Da trenger man støvletter når man går ut . Ikke pumps . Ikke sandaler heller. Det er kaldt å ut å kjøpe støvletter i sandaler i snøen .


Så, her sitter jeg .
Og venter litt på våren tror jeg .

støtfanger

Når ikke auan vil lukke seg helt sånn på kvelden ,når en egentlig skal ligge stille uten å si , eller gjøre for mye ,sånn for å glatte ut rønkan å ta det de på fagspråket kaller skjønnhetssøvn , da flakser tankene alle veier .
Først prøver en å finne på alt det en greier finne på av heller litt det psykologene sikkert kaller tvangstanker ...som å teller nupper på dyna , mulige edderkopper som muligvis klatrer over dyna , snorkene til ingeniøren ,rillene i tapeten og hva man tror man har i banken men ikke hadde likevel.

Da har man valget mellom å telle tærne på ingeniøren , og legghårene hans og litt slikt , eller å tenke på noe helt annet,hvilket egentlig er det beste en kan gjøre.For ingeniører ? De setter sjeldent pris på å få vite hvor mange legghår de har mellom klokka 3 og 4 om natta selv om det var aldri så moro for meg . Det er sjeldent de stiller opp på slik moro ,ingeniører .
Skjønt egentlig ? Burde slikt være av interesse for enhver analytisk hjerne .Spesielt til en på straks passert 47 åring som tilsynelatende klamrer seg til pelsen sin !

Nei,det kommer til ett tidspunkt hver eneste søvnløse natt da tankene rett og slett må brukes til noe fornuftig .

Så jeg begynte å tenke på bil

Hvor ble støtfangeren av ?
Den der sølvsaken som pleide sitte foran på bilen?
Den man brukte til å sope opp trege fotgjengere , katta til naboen , trær og elg med .Jeg husker dem godt . Noen hadde tilogmed nesten gripetak så om man sveipa borti noe , kunne en ta det med helt hjem

Og da Måtte jeg jo vekke ingeniøren , så at han kunne bekrefte det...Støtfangeren er borte !
Men hva gjør man da , når man dæljer borti en elg lurer jeg veldig på. Men ingeniører , de har svaret på alt,og han var nesten ikke irritert i det hele tatt .

"Du skjønner det , ",sa han" Nå har man pyntelist foran ,og den skifter en når en får ripe i den "

Så rulla han seg bort , med den søte lille ingeniørbakstussen mot meg ,og jeg måtte akseptere at samtalen var slutt.

Jaha..pøntelist ?

Jeg vet at man får kjøpt det meste på Rema fortia og at man blir mer og mer fjern fra det faktum at Biffen en gang var ei ku og Grillkyllinger var små gule og ganske så søte .
Men skal en lure seg fra det faktum at der er elg i skogen og at elg smaker godt og at når en kjører på en så bør en jo ta han med seg hjem ?
Og når en hadde støtfanger så hadde man iallefall håpet om at elgen la seg tilrette på den og ikke klinte seg over panseret .

Ikke bare det...men støtfangeren hadde da absolutt sine funksjoner.

"Jeg veit hva du tenker ," brumma det fra under dyna ett sted ved siden av meg !
"Men vi har sluttet å kjøre på ting ..."

Og det kommer fra en ingeniør som senest november tredde seg på ei grein med bilen sin ? Tenk hvor nytte han hadde hatt av en støtdemper da...

Støtdempere trodde jeg , var en dyd av nødvendighet .

Kan hende man sluttet bruke dem. Kan hende det ikke er så vanlig lenger å dytte andre biler bort , for å få parkeringsplass. Kan hende ungan har rødda syklene , eller kan hende vi går ut å flyter dem manuelt ?


Nei , her kommer en hyllest til det som engang var .. Støtdemperen !

Den var der engang for å brukes.

Hurra for den gode gamle støtfangeren , med bulker , skinnfiller , hårtuster og trerøtter på !

urter

Jeg innrømmer det glatt . I min hage vokser det litt forskjellig , til diverse formål ,måtte være seg å få viljen sin , påvirke verdenssituasjonen , nytte ,hygge og litt slikt en ikke snakker for mye om .

Hjemme hos meg , sier ingen neitakk til kveldsteen sin når jeg byr , for de som drikker min te? De vet jeg blir snillest om de drikker opp alt , samt rører litt rundt til slutt og får med seg siste resten av litt underlig utseende bladverk , krattskog og det som ellers måtte bli liggende igjen oppi koppen .

Jeg har hatt ett enkelt uhell , en gang ..men det er mange år siden .Og det lot seg ordne greit oppe på akuttmottaket ved hjelp av litt pumping og ett lite klyster .
Ingen døde !

Ute i hagen sånn vinterstid stikk det tuster opp, litt frosne , gjennom snøen .Og jeg holder nitidig øye med dem for å etterse at ingen forsyner seg og om noen forsyner seg er det en fordel å vite av hva , sånn i alle tilfellers skyld .
Alle treng litt oppmerksomhet imellom , og det er ingen sted på jord hvor de viser deg mer oppmerksomhet enn på akutten når du tar deg til magen og har feberrier og smerte.

Både de og sønn i huset tror det er blindtarmen hver gang !

Husets sønn har de senere årene hatt en tendens til å gå for litt mer kjøpt lek,bl annet på flaske ,men har til sist sett lyset og kommet tilbake til mors kjøkkenhage og moroa som egentlig finnes der.
Han har Googlet det meste av det som spirer og gror i kjøkkenhagen og testet det ut .

Litt for seg selv , i en egen avdeling finner man ting som helst brukes på dyr. Det er ikke farlig for mennesker ,men det kan ha en annen virkning ?
Sønn har gått litt i ring rundt akkurat den avdelingen .;ye sikkert fordi han har hatt litt skrekken for hvordan katter egentlig blir behandlet i dette huset.
Straks de runder barndommen og er rundt slutten på tenårene ender de på benken hos dyrlegen hvorpå bjellene forsvinner .

Det er ikke så meget for å ta manndommen fra dem .Det er mest for å gjøre dem husvarme ,enkle å håndtere og unngå at de markerer seg for sterkt i yttergangen . Men det er nå engang slik , at sønn i huset er følsom når det kommer til bjeller og kan hende i ung alder har hatt ett par uheldige opplevelser etter et par sykkelvelt og en uheldig pasning i fotball med mamma.

Nuh.
Borte i den lille avdelingen står det ei kattmynte å vifter med noen tørre blader over kanten med snø.
Og i dag var de borte.

Jeg ante det var noe , for det har vært svært så stille nede på sønns rom i ettermiddag .
Og da jeg var nedom for å se om han levde og slikt , klødde han svært bak øret.

Da jeg gikk passe på alt jeg har runden så jeg det med en gang . kattmynta var borte.
Og rett nok .Sønn hadde vært på Google og lest seg til at katter får det veldig godt med seg selv når de tygger kattmynte .
han smilte , sønn , tappert .men ble avslørt av ett blad som hadde kilt seg fast mellom fortenna hans .

Og han har lært ei lekse , før han sovna .
For nå sover sønn så inderlig , krølla sammen som en pus skal ,oppå pleddet på sofaen i lyset fra peisilden mens han maler fornøyd .

Man skal Google godt å lese alt , er moralen .
For mulig kattmynte er LsD for katta ?

Men det er meget beroligende og søvndyssende for mennesker og sønner !

"Klør sønn bak øret "

nys

Det heter seg man aldri er så nær døden som når man nyser , og jeg har en tilbøyelighet til å tro akkurat den uttalelsen der .

Ikke så mye pga hjertet som stopper opp , eller oksygenmengelen til hjernen .
Men på grunn av alt det kroppslige som kan intreffe og som gjerne gjør det og .

Ikke minst av anna grunn , så fordi når man sitt der , med tennene dypt begravet i tunga på begge jekselsidene oppe og nede , så føles det slik.
Smerten er enda en ting , den gir seg jo etter at man har løsna tenna og hvest frem diverse påkallelser av ondere makter og dertil tilhørende omgivelser.
Men så har man jo blodtapet også.

For lett er det ikke å sjekke hvor mye blod man mister inni der.

Og ett er sikkert.. man rekker ikke ut tunga for å sjekke.For tenk om man da nøs ?

Å nyse er omstendelig .
Spesielt når man er 43,har født to barn og har glemt å vedlikeholde all verdens knipeøvelser det siste tiåret.
Er det midtvinters , og man har spist ertestuing , surkål og ribbe desto værre.

Men av erfaring blir man klok ?

Allmenne råd går på at man nyser i armhulen ved albuen?
Glem det.. det er noe de sier for søte nys det.
For mennesker med kontroll liksom , og hvem er det egentlig ?
Bortsett fra Nadia Comanetchi og andre atleter.

Det sitt hardt inne for mange å innrømme det. Men nær dødenopplevelsen nysing ?
Den er lik for de fleste !

Her er oppskriften :

1) Knip igjen neseborene.
Dette hindrer snørrskvett og div busemannutsondringer som du ikke har kontroll på.

2) Knip skinka , så du ikke frigir drivhusgasser. Dette gjelder fine damer i pels og !

3) Blærekontroll... huhhh...Knip med flæsa ..Å skvette er en ting , men drypp bør en unngå.

4) Rull inn tunga


Nå er du klar ... NYS...