ballett

Inni magen der bor det en slask.En skikkelig slask .
Ikke bare det at han drar i tarmene mine og knytter knuter på dem,men han skriker også.
Høyt

Og da hjelper det ikke å tenke på badevekter og hvor tynn jeg skal bli bare svinslasken inni der kunne holdt kjeften på seg .

Slikt tar på. En blir sulten av det.

Jeg savner trim for eldre
Hvor ble trim for eldre av?
Dette kjære hverdagsprogrammet på tven der en lærte å holde hardt fast i stolen mens en forsiktig bøyde knærne og så vidt, etter fire knebøy kjente fukt under armen av anstrengelsen. Der damene var større enn meg , eldre enn meg ,mer rynkete enn meg og jeg var tynnest og sprekest .
Å skru på Tv nå ?
Da blir jeg eldst ,mest skrukkete og tjukkest med en gang jo.
Nei , Tven skal man ligge langt unna.Hvertfall om natta.
Om natta på Tv? Da trimmer alle.
Liggende , sittende ,hengende og påtredd alskens vidunderapparater , i bikini med lysebrun sommerfarge ,rynkefrie og tynne.Det eneste apparatet jeg noensinne har sett der inne på tven som kunne vært noe for meg er ett belte som får musklene til å hoppe , uten at jeg må være med.
Eneste problemet med det beltet ? Er at jeg tror liksom ikke helt det vil rekke hele veien rundt.
Jeg så de viste det fram,og da var det nokså åpenbart at det der ? Var der intet poeng i å kjøpe..enda.
Enda,fordi ett slikt ett MÅ jeg bare ha. Det passer utmerket for meg.Da kan jeg hvile sofaen sammen med katta mens jeg blir tynn. Og får muskel.

I mellomtiden , mens jeg venter på å bli tynn nok , har jeg funnet ut at jeg bør begynne trimme litt.
Maten MÅ jeg jo ha. For ellers vil jeg jo sulte ihjel ?
Og en skal ha litt omsorg for sine nærmeste .
Seg selv og litt slik.

Så lenge nå,har jeg vært på utkikk etter en eller anna slags trim jeg kan trives med.
Jeg har testet ut romaskiner, og step maskiner .jeg har tilogmed sittet på en sykkel tre dager i uka i ett år.
Men da året var omme, fikk jeg ikke på meg støvlettene lenger for leggene var blitt feite. Og det var noe utilfredstillende over å ha syklet så langt og så lenge å bare ha kommet tre cm nærmere vinduet.
Etter mine beregninger, med min fart og kondis.. vil jeg ikke nå bort til vinduet før i år 2079 og da vet jeg ikke helt hvor stor glede jeg vil ha av det.
Man blir jo svaksynt med årene , og da er det ikke lenger sikkert jeg har noen glede av å se ut gjennom det vinduet.

Men nå,nå har jeg funnet den iddelle idretten for meg . Jeg kan gjøre den overalt . Liggende på teppe på gulvet, i senga og i sofaen .Det ser ut som en type dans. Neida, ikke slik linedans , eller reinlender...men
Pilates

En legg seg bare ned.. strekker litt på armen en fire fem ganger og løfter beinet.
Når man har gjort det tilstrekkelig mange ganger , da har man lange slanke muskler. Ikke slike klumper man får på leggen av å sykle og sykle .

Så nå skal jeg bli tynn

Jeg skal begynne med liggende balett !

støveletter

Noen ganger går en bare for langt .

Denne gangen har jeg virkelig fått for langt .Så langt at jeg har ikke sko lenger .
Joda , jeg har sandalene , og ørten par med pumps , ballerinaer eller hva det heter , og noen høghælte saker en egentlig ikke kan gå på , man mer styltrer og ett par klikklakker
Men støvletter ,slike fornuftige noen med flate såler og god knytting har jeg ikke lenger .
De har gått .


Nå hadde det slettest ikke gjort noe det heller , selv om jeg har utviklet ett slags avhengighetsforhold til akkurat disse skoene .Kan hende en smule farget av kuldegrader og snømengde , men dog , ett kjærlighetsforhold der man finner elementer av gjensidig avhengighet .Hadde ikke støvlettene hatt meg hadde de kan hende ikke opplevd så mye som det de opplever når de er med meg på tur , og jeg ville ikke kunne gått så mye tur dersom jeg ikke hadde hatt dem


Nå er det liksom litt slik sjebnetimen .Enten kommer mine støvletter spaserende frem før i morgen formiddag ellers må jeg rett og slett se meg nødt til å erstatte dem.

Å da meldte det seg en hel rekke komplikasjoner jeg egentlig aldri hadde tenkt på , men som i ly av mine støvletters manglende tilstedeværelse åpenbarte seg .

Hva er problemet , tenker nok de fleste ... det ER jo tross alt bare å gå å kjøpe seg nye .
Det tenkte i utgangspunktet jeg og .

Ute? Der er det sånn halmeteren med snø og sånn omtrent 11 kuldegrader .
Da trenger man støvletter når man går ut . Ikke pumps . Ikke sandaler heller. Det er kaldt å ut å kjøpe støvletter i sandaler i snøen .


Så, her sitter jeg .
Og venter litt på våren tror jeg .

støtfanger

Når ikke auan vil lukke seg helt sånn på kvelden ,når en egentlig skal ligge stille uten å si , eller gjøre for mye ,sånn for å glatte ut rønkan å ta det de på fagspråket kaller skjønnhetssøvn , da flakser tankene alle veier .
Først prøver en å finne på alt det en greier finne på av heller litt det psykologene sikkert kaller tvangstanker ...som å teller nupper på dyna , mulige edderkopper som muligvis klatrer over dyna , snorkene til ingeniøren ,rillene i tapeten og hva man tror man har i banken men ikke hadde likevel.

Da har man valget mellom å telle tærne på ingeniøren , og legghårene hans og litt slikt , eller å tenke på noe helt annet,hvilket egentlig er det beste en kan gjøre.For ingeniører ? De setter sjeldent pris på å få vite hvor mange legghår de har mellom klokka 3 og 4 om natta selv om det var aldri så moro for meg . Det er sjeldent de stiller opp på slik moro ,ingeniører .
Skjønt egentlig ? Burde slikt være av interesse for enhver analytisk hjerne .Spesielt til en på straks passert 47 åring som tilsynelatende klamrer seg til pelsen sin !

Nei,det kommer til ett tidspunkt hver eneste søvnløse natt da tankene rett og slett må brukes til noe fornuftig .

Så jeg begynte å tenke på bil

Hvor ble støtfangeren av ?
Den der sølvsaken som pleide sitte foran på bilen?
Den man brukte til å sope opp trege fotgjengere , katta til naboen , trær og elg med .Jeg husker dem godt . Noen hadde tilogmed nesten gripetak så om man sveipa borti noe , kunne en ta det med helt hjem

Og da Måtte jeg jo vekke ingeniøren , så at han kunne bekrefte det...Støtfangeren er borte !
Men hva gjør man da , når man dæljer borti en elg lurer jeg veldig på. Men ingeniører , de har svaret på alt,og han var nesten ikke irritert i det hele tatt .

"Du skjønner det , ",sa han" Nå har man pyntelist foran ,og den skifter en når en får ripe i den "

Så rulla han seg bort , med den søte lille ingeniørbakstussen mot meg ,og jeg måtte akseptere at samtalen var slutt.

Jaha..pøntelist ?

Jeg vet at man får kjøpt det meste på Rema fortia og at man blir mer og mer fjern fra det faktum at Biffen en gang var ei ku og Grillkyllinger var små gule og ganske så søte .
Men skal en lure seg fra det faktum at der er elg i skogen og at elg smaker godt og at når en kjører på en så bør en jo ta han med seg hjem ?
Og når en hadde støtfanger så hadde man iallefall håpet om at elgen la seg tilrette på den og ikke klinte seg over panseret .

Ikke bare det...men støtfangeren hadde da absolutt sine funksjoner.

"Jeg veit hva du tenker ," brumma det fra under dyna ett sted ved siden av meg !
"Men vi har sluttet å kjøre på ting ..."

Og det kommer fra en ingeniør som senest november tredde seg på ei grein med bilen sin ? Tenk hvor nytte han hadde hatt av en støtdemper da...

Støtdempere trodde jeg , var en dyd av nødvendighet .

Kan hende man sluttet bruke dem. Kan hende det ikke er så vanlig lenger å dytte andre biler bort , for å få parkeringsplass. Kan hende ungan har rødda syklene , eller kan hende vi går ut å flyter dem manuelt ?


Nei , her kommer en hyllest til det som engang var .. Støtdemperen !

Den var der engang for å brukes.

Hurra for den gode gamle støtfangeren , med bulker , skinnfiller , hårtuster og trerøtter på !

urter

Jeg innrømmer det glatt . I min hage vokser det litt forskjellig , til diverse formål ,måtte være seg å få viljen sin , påvirke verdenssituasjonen , nytte ,hygge og litt slikt en ikke snakker for mye om .

Hjemme hos meg , sier ingen neitakk til kveldsteen sin når jeg byr , for de som drikker min te? De vet jeg blir snillest om de drikker opp alt , samt rører litt rundt til slutt og får med seg siste resten av litt underlig utseende bladverk , krattskog og det som ellers måtte bli liggende igjen oppi koppen .

Jeg har hatt ett enkelt uhell , en gang ..men det er mange år siden .Og det lot seg ordne greit oppe på akuttmottaket ved hjelp av litt pumping og ett lite klyster .
Ingen døde !

Ute i hagen sånn vinterstid stikk det tuster opp, litt frosne , gjennom snøen .Og jeg holder nitidig øye med dem for å etterse at ingen forsyner seg og om noen forsyner seg er det en fordel å vite av hva , sånn i alle tilfellers skyld .
Alle treng litt oppmerksomhet imellom , og det er ingen sted på jord hvor de viser deg mer oppmerksomhet enn på akutten når du tar deg til magen og har feberrier og smerte.

Både de og sønn i huset tror det er blindtarmen hver gang !

Husets sønn har de senere årene hatt en tendens til å gå for litt mer kjøpt lek,bl annet på flaske ,men har til sist sett lyset og kommet tilbake til mors kjøkkenhage og moroa som egentlig finnes der.
Han har Googlet det meste av det som spirer og gror i kjøkkenhagen og testet det ut .

Litt for seg selv , i en egen avdeling finner man ting som helst brukes på dyr. Det er ikke farlig for mennesker ,men det kan ha en annen virkning ?
Sønn har gått litt i ring rundt akkurat den avdelingen .;ye sikkert fordi han har hatt litt skrekken for hvordan katter egentlig blir behandlet i dette huset.
Straks de runder barndommen og er rundt slutten på tenårene ender de på benken hos dyrlegen hvorpå bjellene forsvinner .

Det er ikke så meget for å ta manndommen fra dem .Det er mest for å gjøre dem husvarme ,enkle å håndtere og unngå at de markerer seg for sterkt i yttergangen . Men det er nå engang slik , at sønn i huset er følsom når det kommer til bjeller og kan hende i ung alder har hatt ett par uheldige opplevelser etter et par sykkelvelt og en uheldig pasning i fotball med mamma.

Nuh.
Borte i den lille avdelingen står det ei kattmynte å vifter med noen tørre blader over kanten med snø.
Og i dag var de borte.

Jeg ante det var noe , for det har vært svært så stille nede på sønns rom i ettermiddag .
Og da jeg var nedom for å se om han levde og slikt , klødde han svært bak øret.

Da jeg gikk passe på alt jeg har runden så jeg det med en gang . kattmynta var borte.
Og rett nok .Sønn hadde vært på Google og lest seg til at katter får det veldig godt med seg selv når de tygger kattmynte .
han smilte , sønn , tappert .men ble avslørt av ett blad som hadde kilt seg fast mellom fortenna hans .

Og han har lært ei lekse , før han sovna .
For nå sover sønn så inderlig , krølla sammen som en pus skal ,oppå pleddet på sofaen i lyset fra peisilden mens han maler fornøyd .

Man skal Google godt å lese alt , er moralen .
For mulig kattmynte er LsD for katta ?

Men det er meget beroligende og søvndyssende for mennesker og sønner !

"Klør sønn bak øret "

nys

Det heter seg man aldri er så nær døden som når man nyser , og jeg har en tilbøyelighet til å tro akkurat den uttalelsen der .

Ikke så mye pga hjertet som stopper opp , eller oksygenmengelen til hjernen .
Men på grunn av alt det kroppslige som kan intreffe og som gjerne gjør det og .

Ikke minst av anna grunn , så fordi når man sitt der , med tennene dypt begravet i tunga på begge jekselsidene oppe og nede , så føles det slik.
Smerten er enda en ting , den gir seg jo etter at man har løsna tenna og hvest frem diverse påkallelser av ondere makter og dertil tilhørende omgivelser.
Men så har man jo blodtapet også.

For lett er det ikke å sjekke hvor mye blod man mister inni der.

Og ett er sikkert.. man rekker ikke ut tunga for å sjekke.For tenk om man da nøs ?

Å nyse er omstendelig .
Spesielt når man er 43,har født to barn og har glemt å vedlikeholde all verdens knipeøvelser det siste tiåret.
Er det midtvinters , og man har spist ertestuing , surkål og ribbe desto værre.

Men av erfaring blir man klok ?

Allmenne råd går på at man nyser i armhulen ved albuen?
Glem det.. det er noe de sier for søte nys det.
For mennesker med kontroll liksom , og hvem er det egentlig ?
Bortsett fra Nadia Comanetchi og andre atleter.

Det sitt hardt inne for mange å innrømme det. Men nær dødenopplevelsen nysing ?
Den er lik for de fleste !

Her er oppskriften :

1) Knip igjen neseborene.
Dette hindrer snørrskvett og div busemannutsondringer som du ikke har kontroll på.

2) Knip skinka , så du ikke frigir drivhusgasser. Dette gjelder fine damer i pels og !

3) Blærekontroll... huhhh...Knip med flæsa ..Å skvette er en ting , men drypp bør en unngå.

4) Rull inn tunga


Nå er du klar ... NYS...

homofili

I dag har jeg å katta vært hos doktordama.


Enda i grålysninga pakka vi sammen pledd og haletipp før vi lukka døra på katteburet med katt inni og meg utapå.
Noen måtte jo kjøre !

Det var en spent kattejente som satte seg på mopeden for aller første gang , så jeg speeda forsiktig og holdt ikke 80 ,med sidesleng ,over fartsdumpene som jeg pleier. Da slipp man nemlig bremse ned over fartsdumpene , om man entrer dem sidelengs i 80.
Jeg vet hun burde hatt hjelm , men selv etter tiårig sondering i enhver dyrebutikk på kontinentet, har jeg enda ikke funnet noen som fører motorsykkelhjelm for katter.

Etter en fire hundre meter la kattfrøkna seg likegodt til å sove.
Jeg skjønner henne.Hun hadde det skikkelig luxus inni buret med pelspledd ,ei kjøttkake som niste og en melkeskvett.

"For ei skjønn frøken dette var da" sa dyrlegedama . Og det har hun ganske så rett i . Bjørg Enes er ei veldig sindig kattefrøken med sansen for god kløe , varme klapp og hyggelige menesker med tolmodighet til å klø.
For Frk Enes ? Hun klør mye og hun klør ofte.

Det var derfor vi dro til dyrlegedama egentlig .
En kan bli nokså trøtt av å klø pusekatt som aldri får nok .

Det er beint ut farlig å gå til dyrlege når man er kattefrøken .
Ikke bare blir en gravd i øret , men man blir studert bak også.
Og man blir hengt ut .
Kraftig ut .

Hvem ble mest overrasket ?

Etter å ha romestert rundt i øret og funnet ut at Enes pusen hadde ett helt kollektiv i øret , snudde doktordama pysa med baken fram og ....overraskelsen var ett faktum .

Frk Enes ble Bjørn Enes , sånn med ett lett bjelleklang i lufta .
"Det hadde jeg aldri trodd " sa doktordama .Og la til at Enespysen var meget feminin .
Det vet jeg jo .. jeg har jo oppdradd henne som jente !

"Homofili "kan opptre hos dyr også , forklarte doktordama

Og dermed glapp Enes ut av skapet som homofil katt .
Det kostet oss 800 kroner .


Det meste er til å leve med har meg og Bjørn Enes Pys bestemt oss for .
Og om man har bjeller eller ei ... vel , de kan en alltids kvitte seg med,om ett halvår eller så.
Da er det ingen som treng vite noe som helst ?

narko

Hva er det værste ved å være bruker av narkotiske stoffer ?

Og jeg spurte i vei , uten å egentlig få ett svar jeg var tilfreds med.

Det er slik at ett hvert menneske er ett tenkende følende menneske og dermed kan man og formode at alle føler på , tenker over og har ett forhold til egen situasjon , hvorvidt det føles godt eller vondt å være menneske.

Å være bruker av narkotiske stoffer er noe man fornekter .
Til forskjell fra alkohol,der man egentlig ikke legg skjul på så mye.
Når man bruker alkohol samles man i "lystig lag " og ruser seg .Det er almenn akseptert i stor grad og man kan åpent , uten at noen mister respekt for en si "jeg tok meg ei pils"
Det samme er det mange som ønsker seg i forhold til "lettere" narkotiske stoffer. Slagordet "fri hasj" er ikke ukjent

Når en tar sitt barn , full første gangen , kan man fortelle det til noen .I det ungen din blir tatt f hasjrus , kan du ymte frempå om det.. men i det ditt barn bruker sterkere stoffer eller ruser seg jevnlig , blir det stille.
Da utropes man som dårlige foreldre ?

Når man konfronterer sin unge med det, vil denne da søke dine svakeste punkt , angripe og ofte redusere deg til en liten geleklump.
Og dermed fortsetter man å tie.
Og dermed kan fornektelsen fortsette.

Ett hemmelig liv er ett dårlig liv , er noe jeg mener strekt . Kan man ikke åpent fortelle alle hva man holder på med , da er det som regel såpass alvorlig , eller dumt det man gjør at det er best å tie om det , for ikke å bli møtt med almenn fordømmelse ,ikke bare av det man gjør men og ofte av seg selv som menneske.

Men er dette derfor man fortier sin bruk av narkotiske stoffer ?
Blir bruken mindre farlig dersom ingen vet det , eller står man der og benekter fordi man er redd for at noen skal ta fra en rusen ?

De fleste mennesker ER nettopp mennesker .
Og så unge menensker .
Unge rusbrukere også .

Tanken på hva man utsetter hjernen og kroppen sin for , er kan hende det man frykter mest?
reprisalier fra påtalemyndighet og ev pushere dersom man ikke greier betale for seg , og frykten for å ikke få fatt i stoff en god nummer to ?

Siden håper jeg faktisk at de unge selv fortrenger halvparten av hva de gjorde mot familien sin , vennene de droppet og fremtiden sin da de tok trekket , eller sniffet sniffet , og da pillene ble svelget ned .


Jeg ønsker meg at foreldre kan stå sammen i kampen for de unge . At vi ikke sitt på hver vår tue og mistenker bruk/misbruk .
At vi åpent kan stå frem med våre bekyringer , og hente krefter og støtte . At vi kan få kartlagt hva de unge gjør og med hvem og hvor .

Men da må noen våge .

Det værste ... er nemlig å se sitt barn gå til helvete !

Det er den unges dårlige valg , men den unge kan velge. Som foreldre må du stå å se på .