mandag 30. november 2009

homofili

I dag har jeg å katta vært hos doktordama.


Enda i grålysninga pakka vi sammen pledd og haletipp før vi lukka døra på katteburet med katt inni og meg utapå.
Noen måtte jo kjøre !

Det var en spent kattejente som satte seg på mopeden for aller første gang , så jeg speeda forsiktig og holdt ikke 80 ,med sidesleng ,over fartsdumpene som jeg pleier. Da slipp man nemlig bremse ned over fartsdumpene , om man entrer dem sidelengs i 80.
Jeg vet hun burde hatt hjelm , men selv etter tiårig sondering i enhver dyrebutikk på kontinentet, har jeg enda ikke funnet noen som fører motorsykkelhjelm for katter.

Etter en fire hundre meter la kattfrøkna seg likegodt til å sove.
Jeg skjønner henne.Hun hadde det skikkelig luxus inni buret med pelspledd ,ei kjøttkake som niste og en melkeskvett.

"For ei skjønn frøken dette var da" sa dyrlegedama . Og det har hun ganske så rett i . Bjørg Enes er ei veldig sindig kattefrøken med sansen for god kløe , varme klapp og hyggelige menesker med tolmodighet til å klø.
For Frk Enes ? Hun klør mye og hun klør ofte.

Det var derfor vi dro til dyrlegedama egentlig .
En kan bli nokså trøtt av å klø pusekatt som aldri får nok .

Det er beint ut farlig å gå til dyrlege når man er kattefrøken .
Ikke bare blir en gravd i øret , men man blir studert bak også.
Og man blir hengt ut .
Kraftig ut .

Hvem ble mest overrasket ?

Etter å ha romestert rundt i øret og funnet ut at Enes pusen hadde ett helt kollektiv i øret , snudde doktordama pysa med baken fram og ....overraskelsen var ett faktum .

Frk Enes ble Bjørn Enes , sånn med ett lett bjelleklang i lufta .
"Det hadde jeg aldri trodd " sa doktordama .Og la til at Enespysen var meget feminin .
Det vet jeg jo .. jeg har jo oppdradd henne som jente !

"Homofili "kan opptre hos dyr også , forklarte doktordama

Og dermed glapp Enes ut av skapet som homofil katt .
Det kostet oss 800 kroner .


Det meste er til å leve med har meg og Bjørn Enes Pys bestemt oss for .
Og om man har bjeller eller ei ... vel , de kan en alltids kvitte seg med,om ett halvår eller så.
Da er det ingen som treng vite noe som helst ?

narko

Hva er det værste ved å være bruker av narkotiske stoffer ?

Og jeg spurte i vei , uten å egentlig få ett svar jeg var tilfreds med.

Det er slik at ett hvert menneske er ett tenkende følende menneske og dermed kan man og formode at alle føler på , tenker over og har ett forhold til egen situasjon , hvorvidt det føles godt eller vondt å være menneske.

Å være bruker av narkotiske stoffer er noe man fornekter .
Til forskjell fra alkohol,der man egentlig ikke legg skjul på så mye.
Når man bruker alkohol samles man i "lystig lag " og ruser seg .Det er almenn akseptert i stor grad og man kan åpent , uten at noen mister respekt for en si "jeg tok meg ei pils"
Det samme er det mange som ønsker seg i forhold til "lettere" narkotiske stoffer. Slagordet "fri hasj" er ikke ukjent

Når en tar sitt barn , full første gangen , kan man fortelle det til noen .I det ungen din blir tatt f hasjrus , kan du ymte frempå om det.. men i det ditt barn bruker sterkere stoffer eller ruser seg jevnlig , blir det stille.
Da utropes man som dårlige foreldre ?

Når man konfronterer sin unge med det, vil denne da søke dine svakeste punkt , angripe og ofte redusere deg til en liten geleklump.
Og dermed fortsetter man å tie.
Og dermed kan fornektelsen fortsette.

Ett hemmelig liv er ett dårlig liv , er noe jeg mener strekt . Kan man ikke åpent fortelle alle hva man holder på med , da er det som regel såpass alvorlig , eller dumt det man gjør at det er best å tie om det , for ikke å bli møtt med almenn fordømmelse ,ikke bare av det man gjør men og ofte av seg selv som menneske.

Men er dette derfor man fortier sin bruk av narkotiske stoffer ?
Blir bruken mindre farlig dersom ingen vet det , eller står man der og benekter fordi man er redd for at noen skal ta fra en rusen ?

De fleste mennesker ER nettopp mennesker .
Og så unge menensker .
Unge rusbrukere også .

Tanken på hva man utsetter hjernen og kroppen sin for , er kan hende det man frykter mest?
reprisalier fra påtalemyndighet og ev pushere dersom man ikke greier betale for seg , og frykten for å ikke få fatt i stoff en god nummer to ?

Siden håper jeg faktisk at de unge selv fortrenger halvparten av hva de gjorde mot familien sin , vennene de droppet og fremtiden sin da de tok trekket , eller sniffet sniffet , og da pillene ble svelget ned .


Jeg ønsker meg at foreldre kan stå sammen i kampen for de unge . At vi ikke sitt på hver vår tue og mistenker bruk/misbruk .
At vi åpent kan stå frem med våre bekyringer , og hente krefter og støtte . At vi kan få kartlagt hva de unge gjør og med hvem og hvor .

Men da må noen våge .

Det værste ... er nemlig å se sitt barn gå til helvete !

Det er den unges dårlige valg , men den unge kan velge. Som foreldre må du stå å se på .

mandag 16. november 2009

gammal

Jeg har akkurat hatt en saumfar huset rundt etter igjenglemte effekter etter en 16 års gammel jente
Brunkremen ... fikk jeg befaling om ..ligger oppå kjøleskapet. Hvorfor vites ikke , men jeg fant den , og samtidig måtte den jo prøves?
Jeg har aldri i mitt 43 årige liv hatt brunkrem på meg .

Det kjennes fett og klisjete ut , men jeg ble jammen meg nesten rynkefri , om enn litt blekere i ansiktet enn resten av kroppen.
Pudderet....maste den unge kvinne -og joda, det lå inne på badet mellom halvtomme tannkremtuber uten kork .
Jeg klinte likegodt på meg pudder og jeg .
Og dette gjorde underverker. Alt glinset etter brunkremen ble borte. Likeså sinnarynka mellom øyenbryna.
Dette var noe for meg !

Eneste problemet er at det klør endel.

Så fant jeg vippetang som det het. Ett underlig utseende torturredskap fra inkvisasjonen , minst .
Jeg prøvde prøve den ,men øynene ville liksom ikke. Hver gang den nærmet seg øynene så lukket de seg og det var ikke videre vellykket å brekke øyenvipper både oppe og nede oppover samtidig . Å dette gjør en uten å se ?

En ser i speilet , sa den unge frøken . Og med det samme ,kan du finne noe mer av mitt?
Jeg fant en kam .Den prøvde jeg ikke engang .Den hadde kjappt blitt en brukket kam oppi min pels. Men jeg fant body butter.Eller da på godt norsk.. "kropps smør av kokosnøtt ".
Og jammen meg lukter jeg ikke som en liten pudret kremet kokosmakron her jeg sitter.
Jeg fant kajal i penselform Den tror jeg at jeg står over.Man er lett skjelven i nevene når man er 43 og det ble noe klin .Spesielt når den skulle innimellom de brekte øyenvippene .Jeg håper for himmelens skyld de ikke er helt brukket så de faller av.Det kjennes litt slik ut .
Innimellom kløen fra under lagene med pudder og krem


Så fant jeg intimvask . den nevner jeg ikke !
Og det er jo greit nok .Hadde bare ikke den unge damen nektet for at det var det jeg trodde det var . Intimvask er rumpevask !
Men det er ikke det den blir brukt til .
Den var med tranebær og med alohe vera... og heter intimvask men man vasker tær o g slikt med den .

Nå tør jeg ikke smile , for da sprekker skinnet som klør .
Men da har jeg skinoren .
den skal oppbevares utilgjengelig for barn står det.Men det står intet om 43 åringer !

Munnen er innsmurt med noe som smaker kirsebær , og er sikkert veldig proppfullt med vitaminer . Man skal jo ha litt c vitamin sånn vinterstid ? intet bedre enn å slå to fluer i en smekk .
Først kyssemunner man med glinsende lepper , så eter man den etterpå -

Jeg tror ikke jeg får tak i brødskiva med denne kjeften .Den kommer til å skvuppe unna .
Men blir jeg tørst ? Har jeg jo Tranebær saft .
Intimt kan hende , men den lukter godt ! Og jeg har hørt om folk som drikker aloe vera og blir friske av det.. så nå blir jeg ikke syk heller .



Jeg er l i t t glad jeg er gammel jeg !

torsdag 5. november 2009

fingertrøbbel

Det takknemlige med å ha vondt i en finger, er at når en ikke har vondt i fingeren lenger ,da er man takknemlig for det,i en to tre minutter hvertfall, selv om man lovet seg selv å være takknemlig lenger !
Men noen ganger , har man vondt i større ting , og da burde det egentlig være mye vondere enn når en har vondt i fingeren ,men slik er det ikke.
For når man har vondt i fingeren finnes det ikke noe så vondt i hele verden som akkurat da.

Rent personlig ? Foretrekker jeg vondt i fingeren fremfor for eksempel vondt i hodet . Det er mye tryggere med vondt i en finger enn vondt i hodet. Det meste er best å få sånn i ytterpunktene av kroppen , De kan man alltids sage av dersom det skulle tilta eller begynne å bli skummelt .

Derfor er jeg takknemlig .
Fordi jeg har vondt i fingeren og ikke i hodet.

Noen ganger ? Når en har vondt i fingeren får man uansett lyst til å sage den av .
Men det blir med lyst til å sage det av , for en gjør det jo ikke .

Det leie med en vond finger er at man får ikke videre mye sympati . Og det er litt vrient å ringe legen å bestille av hans dyrebare tid og , fordi en har smerte.
Selv om smerten nå har vart i tre dager .
Har man tre dager sammenhengende intens smerte i hodet , eller i ett ben eller en arm ,da går man til doktoren å håper på å i beste fall bli fikset.
Når det så vondt i noens ben som det er i min finger , er det heller ingen som ler av en , eller synes en er sutrete.
Man kan tilogmed få blomster og sjokolade av en hodepine som bare er halvparten så vondt som det er i min finger .

Og ingen ler av en heller.

Når jeg vifter med min finger og forsøker forklare hvor vond den egentlig er , da ler folk .
Liksom min finger er noe å le av ?

I gamle dager ?
Da kunne man dødd da , om man hadde vondt i en finger.
Det er mye mer alvorlig det enn vondt i hodet.

Selv om man kan sage av fingeren .