rønker

Oisann .

I alle dager hva har skjedd?
Står opp , sola skinner å det er så klart å tydelig vår ute som en vår dag kan være. Klar blå himmel , sol som skinner , fugler som kvitrer og det klør i nesa .

Ja det klør i nesa , for i en eller annen vinterdepresjon sånn i januar eller februar , jeg husker ikke helt for det har vært mange av dem denne vinteren , så samlet jeg alle zyrtecene mine i en slik liten pille eske , å tenker på ett evig liv uten allergier av noen sort.
Nå får jeg ikke opp den boksen .

Jeg har sittet på den , stått på den , hoppet på den , slått på den , saget i den , knivstukket den , saget i den , å jeg har sett manende på den å forbannet den , men opp ? Det vil den ikke . Derfor klør det i øynene.

Ikke fordi jeg ikke får opp boksen , men fordi jeg skulle gjerne hatt tak , i pillene på innsiden , hadde jeg bare det ,så kunne den boksen bare vært trassig den . For det spiller ingen rolle hvor trassige slike bokser eller andre ting er , bare jeg får det jeg vil ha , å jeg vil ha innholdet i den boksen.

Jeg har sovet lite i natt , ikke fordi jeg har rullet rundt å ikke fått sove , men fordi jeg ville være oppe . Ikke for å være søvnløs , bestandig, det er bare av å til det , men de fleste ganger jeg er oppe om natta er der en grunn for det , slik som denne natta her , for denne natta bare måtte jeg ha med meg .

Hvorfor ? ja det kan man sannelig spørre seg om.
Det er ikke fordi jeg har rullet rundt med en elsker , det er ikke fordi jeg hadde omgangssyke eller fordi stjernehimmelen var så klar .
Men fordi jeg har blitt tenåringsmor.

Jeg er herved blitt tenåringsmor til min aller første tenåring , sitter å skotter på bilde av den søte , å undrer meg på , hva skjer nå?
Nei egentlig er ikke det sant , det var i går kveld jeg gjorde det , å det var etter å ettertenksomt kommet fram til alle de forandringene jeg en gang mente ville inntreffe denne dagen , jeg bestemte meg for å være oppe denne natta .

En gang , for 12 –13 år siden satt jeg der , med skrikende brølende ,nå tenåring , å lurte i himmelskoddene hva jeg skulle gjøre med den brølende bylten med liten moroklump.
Jeg husker enda jeg satt der å undret meg på , hva jeg egentlig hadde gått hen å gjort , mens jeg kikket ned i stort brølende gap som ikke var fornøyd selv om jeg hadde stappet pupp i munn på , gitt grøt i store porsjoner , sukkervann , minifom , ristet å rapt , å gitt mer pupp , å litt mer grøt , å sjekket eksosanlegget på opptil flere ganger å ristet litt til .
Jeg fant ikke noe godt svar , å gjorde det som egentlig føltest mest naturlig , når en sitter der med ett problem som ikke enkelt lar seg løse , jeg så inn i fremtiden .
Nå skal jeg ikke brette ut ALT jeg så .. sukk , man vil da ikke fremstå som ett monster heller.
Jeg forsto jo at jeg måtte komme meg igjennom dette på ett vis , å iogmed at nåtiden på det tidspunktet var ”skrikende , brølende å frustrerende” bestemte jeg meg for å se ett godt stykke inni fremtiden å glede meg helt frem dit.
Virker dette ille ?
Prøv å sitt der selv med en skrikende bylt moroklump da , som ikke en gang helsestasjonen ville ta i retur , for riktignok var han ett sjeldent pen moroklump , men han brølte så gudsjammerlig hele tiden .
Ingen ville ha moroklumpen min , å jeg var neimen ikke sikker jeg heller .

Så , jeg så frem i fremtiden , i håp om smertelette da . En kan tross alt ikke ta mer en to paracet hver fjerde time pga ungeskrik?
Å da , hvilte jeg mitt blikk på denne natta , denne dagen . Langt inn i fremtiden , om tolv tretten år , for i dag er alt så meget mye bedre ?
Riktig nok ville jeg være gammel , nesten klar for graven å livet slutt , men , forhåpentligvis ville ungen ha stoppet å grine , han hadde sluttet å bruke bleier en skiftet for når det ikke var noen som helst annen grunn til å skrike , strammet kanskje den ? sannsynligvis ville han være avvent , å menyen besto kanskje av litt mer enn grøt? Å jeg fikk forhåpentligvis mer enn tre timer sammenhengende søvn ..i uka? Det var ikke rare kravet?

Vel , ting har kanskje endret seg , men er det så veldig enklere egentlig?

Nå tenker jeg egentlig en tanke på klumpen min, å ikke pokker , ikke søren
Jeg har tatt så feil !!
For mulig jeg lengtet fram da , men nå lengter jeg tilbake . Hva var problemet den gangen ? ja vel , så hadde moroklumpen sterke lunger ,som han brukte , men jeg kunne tatt tre paracet hver fjerde time jeg ?Men jeg visste hvor han var hele tiden , jeg kunne stille noen av hans sorger med en pupp og en sutt å litt minifom (eller en halvflaske) han smalt ikke med dører å ikke kunne han snakke heller , det kan han nå han kan til og med argumentere.Å kravene som den gang kom i form av noen ynkelige (auda , som man kan selvbedrage seg ) spedbarnsskrik , kommer i dag i brølende krevende argumenterende setninger der ikke er svar på . Den gang kunne jeg stappe puppen i munnen på ham , å det var ett lønnlig håp om litt stillhet å neppe det virker nå .
I grunnen har alt blitt mye verre.
Helsikke heller , om en er helt ærlig ? Alt er ikke blitt bedre i det hele tatt .
Så hvorfor i alle dager har jeg gjort dette ?
Det strammer litt i brystet akkurat nå .
Jeg hadde jo full kontroll egentlig , å så var jeg så blåst at jeg ønsket meg frem til ett tidspunkt en i alle fall ikke har det .

Sukker dypt her jeg sitter .
Derfor satt jeg søvnløs i natt .
Jeg har ønsket meg gammel til ingen nytte .
Å det minste en kan og bør få med seg er overgangen til alderdommen .

Jeg har sittet foran speilet å sett i natt jeg . Sett etter grå hår , etter aldersrynker å forfall .
Men det kom ikke .
Å med ett gikk det med gru opp for meg , slike ting kommer snikende .

Å med den tanken sovnet jeg . For mot ting som sniker seg innpå har man intet forsvar allikevel .

Å jeg gir nabokona rett .
Hun hadde alltid så meget visdom den kvinnen , å var den beste barnevakten jeg kunne hatt , ikke til ungen , men til meg selv .
I en alder av den gang 91 , kunne hun alt , visste alt å var verdens største orakel .

Gled deg over hver dag , sa hun , å strøk meg på kinnet .
Ta vare på hvert lite glimt av lykke ,for lykke , lille venn , den kommer i øyeblikk , å det er ditt ansvar å ta vare på så mange av de øyeblikkene at de en gang i fremtiden vil fortone seg evige. Nyt moroklumpen hver dag , hver time slik han er , for den dag skal komme at du sitter der å angrer på det , dersom du ikke gjør det .
For , ting blir ikke bedre , de blir annerledes , å de er , akkurat nå , så bra som de kan være .
Så nyt øyeblikket , nyt dagen , å ikke se så langt frem , for mellom der å nå har du all din lykke , å den vil du ikke gå glipp av?

Så tok hun moroklumpen på armen , å han tidde still hver gang ,grep hennes finger å så på henne med to store undrende blå .

Noen ganger glemmer jeg de ordene . Men i natt var de levende igjen , likesom jeg kunne se så klart synet av den eldgamle hånden å den lille nye.
Å jeg vet jeg har feilet mange ganger , sukket , grått og fortvilet , men alt i alt har jeg klart det allikevel .

Uææææ , undrer på om noe har sneket seg innpå meg mens jeg har sitett her .Løper til speile for å se etter rønker!!!!