stribøøør

I dag har meg å bennimor vært i byen.,0
Egentlig skulle hun vært på skole , men hun syntes hun var så kvalm at hun måtte gå hjem , eller noe slikt . Det er alltid best å være kvalm sammen med mamma .
Hun ble veldig fort litt mindre kvalm da jeg gav henne saft å kjeks å slikt en gir til kvalme unge mennesker for å se om de er veldig kvalme eller bare litt , eller om det går over.

Men i alle fall , til byen måtte jeg , å da måtte jeg ta med dette særdeles syke mennesket , for jeg hadde liksom ikke noe annet sted å gjøre av henne .

Sånn i glede over å komme til byen ble kvalmen aldeles borte , så da vi var framme å gikk av bussen lot vi sekken med kvalme stå igjen , sånn om noen andre skulle trenge den til ett eller annet , komme for sent på jobb eller skulke fotballtrening. En kan nemlig aldri helt vite når en kan få bruk for litt kvalme.
Der finnes vel ikke noen bedre unnskyldning enn litt kvalme?
Jeg mener , har du litt vond hals , eller litt vondt hode er det en ting , men kvalme ? det er noe helt annet . En kan liksom ikke si til ett litt kvalmt menneske , gå på jobb , hvilken sjef vil gjøre det ?
Jeg hadde hvertfall aldri sagt til en ansatt at hå neidu , kom på jobb allikevel . For følgene er så store liksom dersom det skulle vise seg det var ekte , å det er det jo , imellom .

Nåja , til doktoren skulle jeg , å jammen meg gav det litt av en effekt å ha med seg søte små samvittighetsfulle jenter til doktor . Jammen meg bar hun ikke alle matvarene hjem etter endt tur , å hengte opp jakka , å satte skoene på plass.

Etter doktorbesøket snek vi oss rundt i byen , i de skumleste gater jeg nesten er sikker på ingen har hørt om engang. De var veldig folketomme . Kanskje fordi det regnet å snødde litt å var en smule kaldt , men vi hadde det gøy vi.

Vi spiste grillpølse på narvesen med både ketchup å sennep , å kjøpte lyse striper som jeg skulle stripe luggen min med . Jeg tror ingen så oss.!
Egentlig ville datter stripe håret sitt men pappaen blir så vrang da , så vi kjøpte stripe middel til min lugg vi, å så skulle hun få det som ble igjen å det var nesten alt siden jeg egentlig skulle bare ha den ene stripa i luggen .
Nå er vi ferdig stripet å en datter går rundt med frydefulle grøss i forventning til hva pappa kommer til å si .
Men denne mammaen hun bare ler godt hun å vet at pappaen sannsynligvis ikke kommer til å si noe på datterens lyse blonde litt gulrotgule striper i håret.
For han var da sannelig sinna nok da han hentet sønnen sin forrige helg .
For da fikk han en sønn med seg med huller i øret og med gjennombleika hår som nabodama hadde raket av mesteparten av med ei sauesaks så det ut som . Neiiiii , skrek han da , så katten som lå å sov på toppen av alt det rene tøyet på vaskerommet skvatt å gikk ut på do , i stedet for inne, å jeg ikke tørte hilse på litt engang . Å slettest ikke spørre om mer barnebidrag eller krangle fordi han kom for seint.
Noen ganger er jeg rent utrolig snill nemlig .
Egentlig er jeg mye snill , men blir fort misforstått .


Så den pappaen han sier nok ikke så mye . Jeg kan tenke meg han sukker oppgitt , men jeg tror mesteparten av fresen gikk ut forrige helg å at han bare er glad til så fremt de ikke kommer med irr rødt hår i bunad å skal i barnedåp . Oooooops , det har vi visst gjort en gang .
Det var det familieselskapet det i pappas familie der det ikke eksisterer ett eneste bilde av mine søte små , enda de er sååå deilige i bunader , nesten til å spise opp .
Det er ikke ofte jeg får presset sønnen min oppi bunaden lenger , men den er en grei trussel , for når vi står der før 17 mai eller like før jul å jeg vil å han vil ikke ha diverse klær , å han vil å jeg betaler ikke for de fillene der , trenger jeg bare ymte frampå at om vi ikke blir enige , henger det alltids en bunad der å venter . da blir vi alltid enige. Men den gangen var han svært villig til å gå i bunad , sånn for moro , for de liker imellom å erte folk , å man erter veldig i pappas familie dersom man tar på seg rødt i rødt hår å bunad. Synd de ikke ble med på bilder , for jeg husker ikke helt hvordan de så ut lenger , bare at de var fryktelig fine .
Skal vedde på at de nesten slo ut dåpsbarnet , som garantert blir 25 før den får hull i øret eller farget hår .
Jeg skotter opp mot luggen min , å vet ikke helt om jeg trives med mine to hvite striper , men en kan se på det som symbolikk . Jeg har en stripe pr unge jeg har bleket .
Det fortjener jeg jo?
Selv om det offisielt heter seg at det var meg som skulle ha striper å ungene som skulle få lov å leke seg med resten . Bare tilfeldig at det ble så rent utrolig mye bleikemidler igjen ?