tøffel

I blandt blir jeg sittende litt slik for meg selv og filosofere å grunne over de små og litt større ting her i livet.

Det er akkurat som med pausemusikk i telefonen i mitt hode imellom.Trenger jeg en pause , ja da begynner jeg å tenke.

Nå kan man jo undre seg ...akkurat hvor mye pause jeg har da...

Men jeg satt nå her en sen natt og viftet med tærne slik jeg pleier gjøre noenganger.Spesielt etter at jeg flyttet .

Før gikk jeg ut på verandaen og danset den Glade Enke og Flaggermusgaloppen i høy C moll når jeg trengte pauser eller natta ble lang.
Her er ikke mulighetene så mange og på det som kan kalles en varandalignende sal, stikk det lange spiker opp slik at der er det uaktuelt å bevege seg i nattemørket.

Og etter mye om og litt men , returnerer jeg til poenget.... jeg satt å tenkte,eller filosoferte , eller hva man skal kalle det.
Og nattens tema kom helt av seg selv , da jeg kikket ned på tærne jeg viftet med.

For på den ene storetåa , var der to lange sorte hår , og på den andre storetåa var det tre lange svarte hår .

Da er tema satt da ?

Jeg forstår hensikten med pels på kroppen, både det ene og det andre stedet.

På hodet har vi pels for å beskytte oss mot kulden , eller solsteiken for de som vet hva det er.
I nesa har vi fine hår som siler lufta for at vi ikke sklal nyse så mye .
Vi har øyenbryn slik at regnvannet ikke skal renne ned i øynene , og øyevipper for å ikke få støv og fluer i øynene

Vi har hår under armen for isolasjon og vi har hårete armer og ben for å ikke fryse.

Men på tærne ?

Jo,på ett vis forstår jeg det er for ikke å fryse på beina ,men..tre hår ?

DET må jo kunne kalles en misforstått tøffel ?