ingeniørkalkunen

I våre dager er det viktig å ta vare på sin egen selvstendighet.

Å vite man klarer seg selv er viktig for selvfølelsen.Det har jeg lest i en undersøkelse i Dagbladet for lenge siden.
Resten husker jeg ikke helt , for noen ganger er min hukommelse som en tesil og fungerer mer eller mindre slik ,at jeg husker noen ganger det jeg må,og andre ganger husker jeg bare det jeg vil .
Det sist nevnte er det jeg husker best !

Men iallefall forsøker jeg på grunnlag av denne undersøkelsen å bevare uavhengigheten min i størst mulig grad.
Rent resultatmessig betyr dette at ingeniøren min fungerer som platerlapp og tørkefille for snørr og tårer mens han helt sikkert inni seg hvisker,for det vil han aldri våge si høyt "hva var det jeg sa"?

Han sa det aldri,og ikke har jeg hørt ham si det heller.Han står der bare å ser på med noe jeg vil klassifisere som uutgrunnelig blikk og sammenknepet munn .Den siste der kan hende for at jeg ikke skal se han smiler av meg og selvstendigheten min .

"Snill ingeniør det "

For dette med selvstendighet er ett tveegget sverd noen ganger.
Det vet alle som har kjøpt gipsplate til kjøkkenveggen og kjørt den hjem i stiv kuling på moped.Man skal ha en viss mengde trass og vilje til å være selvstendig for å få den til.Med på samme lass var forøvrig ett tre og fire sekker jord.

Det er utrolig hva man i selvstendighetens navn man kan få plass til på en moped.
Fire bøtter a 10 liter maling
To kasser bøker
Tre søppelsekker med klær og alle potteplantene.
Og mat til en uke

Min ingeniør er glad i Farris , og en gang det var på tilbud fikk jeg med meg 21 halvannen liter Farris , blå selvsagt på styret .Da kjørte jeg sakte

Hvor mange kilo det lasset veide er jeg ikke sikker på men jeg hadde med 8 halvannenliter brus ,melk og brød også.
Bakhjulet på mopeden var nesten ikke nedpå veien .
Det var egentlig litt skummelt,og det regnet elefanter.Bare de som kjører moped i miniskjørt barbeint i september vet hvor blaut en kan bli av å kjøre moped søkklastet med brus og Farris!

Det er faktisk en av meget få ganger jeg har sett ingeniøren rulle øynene bakover .Han skal ha den.Ham himlet ikke med øynene over meg , han rullet dem !

Joda,jeg har mistet selvstendigheten til både meg og mopeden noen ganger.
Sist da den stoppet midt i tunellen på Vesterveien midt i rushtrafikken og jeg sto bom fast og kom hverken frem og tilbake ,mens busser og trailere fosset forbi i 80 km i timen fire og trekvart cm unna leggen min og jeg faktisk måtte gråte en skvett.
Da måtte jeg jammen ringe ingeniøren.
For ingeniører er veldig klok og har matematiske løsninger på det meste ,unntagen kontooversikten min.Forøvrig en annen bit av livet mitt,ingeniøren ruller med øynene over.

Ingeniørens matmatiske hjerne kom raskt frem til at det nyttet ikke videre med matematisk beskrivelse til sin selvstendige mopedkjørende kvinne og dermed måtte ingeniøren gå fra møte på jobb og være førstehjelper til uavhengig kvinne som hadde funnet ut at noe må man jo finne på mens man sitt slik inne i en tunell.Så jeg fant fram leppestiften og lot som om jeg drev på med personlig kroppspleie inni der , mens alle tutet og noen viste finger.
For noen ubehagelige mennesker ?

Det er ikke noe moro å skulle være uavhengig , og måtte tilkalle sin ingeniør.Man mister liksom noe av uavhengigheten sin da.Men sjeldent har jeg vært mer glad for å se ham.For det var ekkelt å være uavhengig i slik situasjon,så jeg måtte nesten grine litt på ham og da han hadde fått buskert meg over autovernet og parkerte mopeden sånn pent ved siden av ett veiskilt det sto stopp på.

Ingeniører er egentig gode å grine på og.Bare så det er sagt!
Søt er han og,for han trillet min største forbundsfelle i kampen for uavhengighet helt til byen å sørget for å få den reparert.

"Snill ingeniør det "

Men midt i denne kampen for uavhengighet setter jeg grenser for meg selv.

Det er en ting INGEN kan få meg til å gjøre.
Jegnekter plent å kjøre rundt på en kalkun

Jeg har kjørt katter på vei opp for å bli kastrert . Jeg har kjørt hunder og hamstere og ved ett tilfelle en gullfisk i bolle,og tilogmed den kom frem,om enn med lite vann i bollen
Men Kalkun?

Nei.

Det går en grense for uavhengigheten min og.Jeg skal aldri aldri bli sett kjørende undt med en 10 kilos kalkun på moped .Av en eller annen grunn forekommer det meg å bli seende for .. for ..... u a v h e n g i g ..ut.


Og som sagt,noen ganger er det ubeskrivelig behagelig å lene seg litt inntil en ingeniør ,male som en katt og få beholde uavhengigheten sin etterpå , når kalkunen er i hus.

For det er en klok ingeniør jeg har !