mat

Hjemme nede på fryseboksen venter Anders kalkun på defrosting og ett heftig om ikke alltid like vellykket forsøk på å komme seg helskinnet gjennom julen sammen med en pakke surkål og noen røde epler som ser skrekkelig gode ut ,men jeg vet de ikke er det.
Stundom forsøker jeg nemlig å begynne ett veldig nytt, rikt og skrekkelig bedre liv,og da hender det jeg begynner på ett eple,men jeg fullfører sjeldent.

Noen sa en gang til meg ...det var da jeg var ung en gang for lenge siden , at smaksløkene endrer seg med tiden.Og det hadde vedkommede rett i.
Jeg liker enda mindre nå enn før !
Spesielt i disse matglade juletider der en veksler mellom alt for fett altfor mett og surkål med tyttebær,marsipan og julekaker svelget ned med tomteøl.Hjemmebrygget selvsaft. Ehem...den hittil eneste juletradisjon,som egentlig ikke er en tradisjon ,men var første gang ,som er ivaretatt, bare for å vær snill med en ølltørst ingeniør.

Hvordan det øllet smaker ferdig har jeg en tanke om at jeg aldri kommer til å finne ut , for ingeniøren er stadig i kjøleskapet.Eneste jeg kan si sikkert er at gjæreprossessen går som den skal fordi fusjjjjjjjene når han skrur av korkene blir stadig høyere.

Nåja, sulten vil jeg neppe gå , for en 7 kilos kalkun på 3 stykker, er mye mat ,lenge.
Jeg skal spre den så godt det lar seg gjøre gjennom juledagene og den er god å ha,for smaksløksforbedret gane som ikke finner seg helt til rette i nye omgivelser.Dvs med ingeniørens familie.

Slikt tar på.
Liksom ,der sitter en hel familie med fastlåste mønstre og regler for hva de spiser en hel jul , og inn kommer jeg , med Anders Kalkun under armen og blir nødt om å ha med meg Anders Kalkun under armen , ellers ville jeg blitt veldig tynn i julen.
Jeg kan altids ha samme surkålen som resten av gjengen, men der stopper det.Ok , potetene er godtatt , men makan til juletradisjonsoppbundne mennesker har jeg aldri møtt.

1.juledagsmiddag hos familien har jeg spist før , og overlevd, det er alle disse andre middagene i julen jeg sliter med.
1.juledag er det normalmat på programmet.
Normalmat er det man betegner som kjøtt. Svinesteik og surkål er mat for mons og Anders blir hjemme.

Men å sitte en juleaften å tygge på noen slintrede fårepinner med fleskebit på i enden kokt på noen bjørkepinner ?
DET teller ikke som julemat . Ei heller siste søndagsmiddagen før jul , tørka torsk som er vanna ut igjen og i prosessen antok en konsistens av mild skjelv
Slikt er ikke mat vet man vel.
Ikke der jeg kommer fra. Selv ikke med ertestuing til

Der man velter seg i kujur, sylte , ribbe , skinkesteiker, medisterkker og julepølse alt svelget ned med en god "gammal oppland"

Anders kalkun er ett kompromiss.
Mellom sønner av ingeniører ,sønner av gamle opplendinger(meg) og en fastlåst heller tasstvungen familie som SKAL ha pinnekjøtt koste hva det koste vil .
Noen ganger jer jeg glad ingeniørsønner er like vanskelige som meg selv!
Ellers hadde jeg slitt!

Som sagt , da hadde jeg blitt tynn!

Jeg er glad de ikke spiser smalahove, i ingeniørfamilien.Skjønt , kan hende de gjør det, de bare tør ikke fortelle meg det ?
Ikke enda liksom?

Nåja, nå er det jul igjen og engler faller ned i skjul og deri ligg kan hende løsningen?

Det er jo alltids en viss mulighet for å rane bollen med risgrøt bortpå den gamle låven ?
Skulle sulten ta en liksom?