narko

Hva er det værste ved å være bruker av narkotiske stoffer ?

Og jeg spurte i vei , uten å egentlig få ett svar jeg var tilfreds med.

Det er slik at ett hvert menneske er ett tenkende følende menneske og dermed kan man og formode at alle føler på , tenker over og har ett forhold til egen situasjon , hvorvidt det føles godt eller vondt å være menneske.

Å være bruker av narkotiske stoffer er noe man fornekter .
Til forskjell fra alkohol,der man egentlig ikke legg skjul på så mye.
Når man bruker alkohol samles man i "lystig lag " og ruser seg .Det er almenn akseptert i stor grad og man kan åpent , uten at noen mister respekt for en si "jeg tok meg ei pils"
Det samme er det mange som ønsker seg i forhold til "lettere" narkotiske stoffer. Slagordet "fri hasj" er ikke ukjent

Når en tar sitt barn , full første gangen , kan man fortelle det til noen .I det ungen din blir tatt f hasjrus , kan du ymte frempå om det.. men i det ditt barn bruker sterkere stoffer eller ruser seg jevnlig , blir det stille.
Da utropes man som dårlige foreldre ?

Når man konfronterer sin unge med det, vil denne da søke dine svakeste punkt , angripe og ofte redusere deg til en liten geleklump.
Og dermed fortsetter man å tie.
Og dermed kan fornektelsen fortsette.

Ett hemmelig liv er ett dårlig liv , er noe jeg mener strekt . Kan man ikke åpent fortelle alle hva man holder på med , da er det som regel såpass alvorlig , eller dumt det man gjør at det er best å tie om det , for ikke å bli møtt med almenn fordømmelse ,ikke bare av det man gjør men og ofte av seg selv som menneske.

Men er dette derfor man fortier sin bruk av narkotiske stoffer ?
Blir bruken mindre farlig dersom ingen vet det , eller står man der og benekter fordi man er redd for at noen skal ta fra en rusen ?

De fleste mennesker ER nettopp mennesker .
Og så unge menensker .
Unge rusbrukere også .

Tanken på hva man utsetter hjernen og kroppen sin for , er kan hende det man frykter mest?
reprisalier fra påtalemyndighet og ev pushere dersom man ikke greier betale for seg , og frykten for å ikke få fatt i stoff en god nummer to ?

Siden håper jeg faktisk at de unge selv fortrenger halvparten av hva de gjorde mot familien sin , vennene de droppet og fremtiden sin da de tok trekket , eller sniffet sniffet , og da pillene ble svelget ned .


Jeg ønsker meg at foreldre kan stå sammen i kampen for de unge . At vi ikke sitt på hver vår tue og mistenker bruk/misbruk .
At vi åpent kan stå frem med våre bekyringer , og hente krefter og støtte . At vi kan få kartlagt hva de unge gjør og med hvem og hvor .

Men da må noen våge .

Det værste ... er nemlig å se sitt barn gå til helvete !

Det er den unges dårlige valg , men den unge kan velge. Som foreldre må du stå å se på .