nys

Det heter seg man aldri er så nær døden som når man nyser , og jeg har en tilbøyelighet til å tro akkurat den uttalelsen der .

Ikke så mye pga hjertet som stopper opp , eller oksygenmengelen til hjernen .
Men på grunn av alt det kroppslige som kan intreffe og som gjerne gjør det og .

Ikke minst av anna grunn , så fordi når man sitt der , med tennene dypt begravet i tunga på begge jekselsidene oppe og nede , så føles det slik.
Smerten er enda en ting , den gir seg jo etter at man har løsna tenna og hvest frem diverse påkallelser av ondere makter og dertil tilhørende omgivelser.
Men så har man jo blodtapet også.

For lett er det ikke å sjekke hvor mye blod man mister inni der.

Og ett er sikkert.. man rekker ikke ut tunga for å sjekke.For tenk om man da nøs ?

Å nyse er omstendelig .
Spesielt når man er 43,har født to barn og har glemt å vedlikeholde all verdens knipeøvelser det siste tiåret.
Er det midtvinters , og man har spist ertestuing , surkål og ribbe desto værre.

Men av erfaring blir man klok ?

Allmenne råd går på at man nyser i armhulen ved albuen?
Glem det.. det er noe de sier for søte nys det.
For mennesker med kontroll liksom , og hvem er det egentlig ?
Bortsett fra Nadia Comanetchi og andre atleter.

Det sitt hardt inne for mange å innrømme det. Men nær dødenopplevelsen nysing ?
Den er lik for de fleste !

Her er oppskriften :

1) Knip igjen neseborene.
Dette hindrer snørrskvett og div busemannutsondringer som du ikke har kontroll på.

2) Knip skinka , så du ikke frigir drivhusgasser. Dette gjelder fine damer i pels og !

3) Blærekontroll... huhhh...Knip med flæsa ..Å skvette er en ting , men drypp bør en unngå.

4) Rull inn tunga


Nå er du klar ... NYS...