fredag 22. januar 2010

støtfanger

Når ikke auan vil lukke seg helt sånn på kvelden ,når en egentlig skal ligge stille uten å si , eller gjøre for mye ,sånn for å glatte ut rønkan å ta det de på fagspråket kaller skjønnhetssøvn , da flakser tankene alle veier .
Først prøver en å finne på alt det en greier finne på av heller litt det psykologene sikkert kaller tvangstanker ...som å teller nupper på dyna , mulige edderkopper som muligvis klatrer over dyna , snorkene til ingeniøren ,rillene i tapeten og hva man tror man har i banken men ikke hadde likevel.

Da har man valget mellom å telle tærne på ingeniøren , og legghårene hans og litt slikt , eller å tenke på noe helt annet,hvilket egentlig er det beste en kan gjøre.For ingeniører ? De setter sjeldent pris på å få vite hvor mange legghår de har mellom klokka 3 og 4 om natta selv om det var aldri så moro for meg . Det er sjeldent de stiller opp på slik moro ,ingeniører .
Skjønt egentlig ? Burde slikt være av interesse for enhver analytisk hjerne .Spesielt til en på straks passert 47 åring som tilsynelatende klamrer seg til pelsen sin !

Nei,det kommer til ett tidspunkt hver eneste søvnløse natt da tankene rett og slett må brukes til noe fornuftig .

Så jeg begynte å tenke på bil

Hvor ble støtfangeren av ?
Den der sølvsaken som pleide sitte foran på bilen?
Den man brukte til å sope opp trege fotgjengere , katta til naboen , trær og elg med .Jeg husker dem godt . Noen hadde tilogmed nesten gripetak så om man sveipa borti noe , kunne en ta det med helt hjem

Og da Måtte jeg jo vekke ingeniøren , så at han kunne bekrefte det...Støtfangeren er borte !
Men hva gjør man da , når man dæljer borti en elg lurer jeg veldig på. Men ingeniører , de har svaret på alt,og han var nesten ikke irritert i det hele tatt .

"Du skjønner det , ",sa han" Nå har man pyntelist foran ,og den skifter en når en får ripe i den "

Så rulla han seg bort , med den søte lille ingeniørbakstussen mot meg ,og jeg måtte akseptere at samtalen var slutt.

Jaha..pøntelist ?

Jeg vet at man får kjøpt det meste på Rema fortia og at man blir mer og mer fjern fra det faktum at Biffen en gang var ei ku og Grillkyllinger var små gule og ganske så søte .
Men skal en lure seg fra det faktum at der er elg i skogen og at elg smaker godt og at når en kjører på en så bør en jo ta han med seg hjem ?
Og når en hadde støtfanger så hadde man iallefall håpet om at elgen la seg tilrette på den og ikke klinte seg over panseret .

Ikke bare det...men støtfangeren hadde da absolutt sine funksjoner.

"Jeg veit hva du tenker ," brumma det fra under dyna ett sted ved siden av meg !
"Men vi har sluttet å kjøre på ting ..."

Og det kommer fra en ingeniør som senest november tredde seg på ei grein med bilen sin ? Tenk hvor nytte han hadde hatt av en støtdemper da...

Støtdempere trodde jeg , var en dyd av nødvendighet .

Kan hende man sluttet bruke dem. Kan hende det ikke er så vanlig lenger å dytte andre biler bort , for å få parkeringsplass. Kan hende ungan har rødda syklene , eller kan hende vi går ut å flyter dem manuelt ?


Nei , her kommer en hyllest til det som engang var .. Støtdemperen !

Den var der engang for å brukes.

Hurra for den gode gamle støtfangeren , med bulker , skinnfiller , hårtuster og trerøtter på !

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar