støveletter

Noen ganger går en bare for langt .

Denne gangen har jeg virkelig fått for langt .Så langt at jeg har ikke sko lenger .
Joda , jeg har sandalene , og ørten par med pumps , ballerinaer eller hva det heter , og noen høghælte saker en egentlig ikke kan gå på , man mer styltrer og ett par klikklakker
Men støvletter ,slike fornuftige noen med flate såler og god knytting har jeg ikke lenger .
De har gått .


Nå hadde det slettest ikke gjort noe det heller , selv om jeg har utviklet ett slags avhengighetsforhold til akkurat disse skoene .Kan hende en smule farget av kuldegrader og snømengde , men dog , ett kjærlighetsforhold der man finner elementer av gjensidig avhengighet .Hadde ikke støvlettene hatt meg hadde de kan hende ikke opplevd så mye som det de opplever når de er med meg på tur , og jeg ville ikke kunne gått så mye tur dersom jeg ikke hadde hatt dem


Nå er det liksom litt slik sjebnetimen .Enten kommer mine støvletter spaserende frem før i morgen formiddag ellers må jeg rett og slett se meg nødt til å erstatte dem.

Å da meldte det seg en hel rekke komplikasjoner jeg egentlig aldri hadde tenkt på , men som i ly av mine støvletters manglende tilstedeværelse åpenbarte seg .

Hva er problemet , tenker nok de fleste ... det ER jo tross alt bare å gå å kjøpe seg nye .
Det tenkte i utgangspunktet jeg og .

Ute? Der er det sånn halmeteren med snø og sånn omtrent 11 kuldegrader .
Da trenger man støvletter når man går ut . Ikke pumps . Ikke sandaler heller. Det er kaldt å ut å kjøpe støvletter i sandaler i snøen .


Så, her sitter jeg .
Og venter litt på våren tror jeg .